Goliat-utbygging til 28 milliarder kroner

Utbygging på Goliat-feltet i Barentshavet vil koste rundt 28 milliarder kroner. Onsdag ble utbyggingssøknaden sendt Olje- og energidepartementet.

Denne artikkelen er over ti år gammel.

FAKTA om Goliat

* Oljefeltet Goliat ble oppdaget under leteboring i Barentshavet i 2002.
* Feltet ligger 53 kilometer fra kysten, mellom Sørøya i Vest-Finnmark og Snøhvit-feltet.
* Feltet som anslås å inneholde 28 millioner standardkubikkmeter (Sm3) olje og 8 millioner Sm3 gass.
* Rettighetshavere er Eni Norge AS (65 prosent), StatoilHydro ASA (35 prosent).
* ENI overleverte onsdag sin Plan for utbygging og drift (PUD) der de går inn for en utbygging med boring, prosessering og lasting av oljen til havs.

Oljeselskapet Eni Norge ønsker en offshoreinstallasjon på Goliat-feltet, i motsetning til et dyrere, mer energikrevende og miljøfiendtlig mottaks- og prosesseringsanlegg på land. Prosjektet som er skissert i Plan for utbygging og drift (PUD), er blant de største og dyreste noensinne her i landet.

Planen ble overlevert Olje- og energidepartementet onsdag formiddag.
- Dette er en viktig milepæl for Goliat-lisensen. Innlevering av PUD vil være et viktig steg i realiseringen av den første oljeutbyggingen i Barentshavet, skriver Eni Norge i en pressemelding.

Første i Barentshavet
Olje- og gassfeltet Goliat er det første feltet i Barentshavet som blir utbygd. Det er Eni Norge og StatoilHydro som deler lisensen med henholdsvis 65 og 35 prosent. Feltet ligger 53 kilometer fra kysten, mellom Sørøya i Vest-Finnmark og Snøhvit-feltet, og anslås å inneholde rundt 28 millioner standardkubikkmeter - 340 millioner fat - olje og 8 millioner standardkubikkmeter gass.

- Rammene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet er trukket opp i forvaltningsplanen for Barentshavet. Det er en forutsetning at utbyggingen av Goliat lever opp til de strenge miljøkravene som gjelder der, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Rettighetshaverne planlegger å bygge ut feltet med en flytende produksjonsinnretning med full prosessering, lagring og lasting av olje på feltet.

Miljømotstand
Goliat-utbyggingen har ikke uventet møtt sterk motstand fra miljøbevegelsen, som blant annet er bekymret for dyrelivet i farvannet, samt for en ytterligere betydelig økning av klimautslippene i nordområdene. Onsdag kom det fram at Hammerfest allerede har større klimagassutslipp enn Oslo på grunn av faklingen ved Snøhvit-anlegget på Melkøya.

Natur og Ungdom har anslått at utslippene fra Goliat-feltet vil tilsvare 64.000 personbiler, fra gassturbinene som skal produsere strøm til innretningen. Det legges opp til delvis kraftforsyning fra land, men Bellona ber likevel regjeringen avvise søknaden.

- Det bør være umulig for regjeringen å godkjenne et nytt oljeutvinngsprosjekt som ikke bruker utelukkende ren kraft fra land. Dette vil være stikk i strid med Norges ambisjoner om å være et foregangsland på miljø, sier fagrådgiver Elisabeth Sæther.

Klart før sommeren
Forventet levetid for Goliat-feltet er 15-20 år, ifølge Eni Norge, såfremt det ikke blir gjort ytterligere funn som kan knyttes til installasjonene.

Eni Norge legger opp til at søknaden skal være ferdigbehandlet og godkjent av Stortinget før sommeren.

- Dette er et viktig skritt i prosessen med å realisere den første oljeutbyggingen i Barentshavet, sier Frode Alfheim, fagpolitisk leder i LO-forbundet Industri Energi. Han er glad for at det nå er skapt ro rundt utbyggingen av feltet.

- Det er spesielt viktig å arbeide for å sikre et bredt spekter av stillinger i driftsfasen, sier Alfheim, som er positiv til at statsråd Riis-Johansen er opptatt av at Goliat vil føre til ringvirkninger i nord i form av økt aktivitet og flere arbeidsplasser.

Powered by Labrador CMS