Innlegg: Uten standarder stanser karbonfangsten

Tirdag 17. juni ble Langskip sjøsatt, og det er startskuddet for det som er kalt Norges største klimasatsing. Det viser hva som er mulig, og hvor langt vi har kommet. Men skal vi ta ut det store potensialet i karbonfangst og -lagring (CCS), må vi få til en skalering av satsingen, jo før jo heller.

En analyse gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Standard Norge (feb. 2024) viser at 42 anlegg i prosessindustrien, treforedlingsindustrien og avfallsforbrenning i Norge slipper ut 11,3 millioner tonn CO₂ årlig. Det er omtrent like mye som hele veitrafikken og nesten like mye som olje- og gassutvinning på land.

Dersom disse anleggene fanger 95 prosent av utslippene, vil vi kunne redusere utslippene med over 10 millioner tonn. Det tilsvarer rundt 22 prosent av Norges samlede utslipp.

Teknologien finnes – men systemet mangler

Det er ikke lenger teknologien som er den største flaskehalsen. To prosjekter er allerede i gang: Heidelberg Materials' sementfabrikk i Brevik og avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Begge er del av Langskip-prosjektet, og begge viser at CCS er teknisk mulig.

Men skal teknologien tas i bruk i stort omfang, må den bli mer forutsigbar å investere i. Det finnes noen utfordringer når det gjelder transport, hvor urenheter kan føre til korrosjon i pipeline og resten av transportsystemene. Det er blant annet her standardene kommer inn.

Felles standarder gir felles retning

Standarder gjør at teknologi og løsninger kan samhandle. De gjør det mulig å planlegge effektivt, bygge raskere og unngå dyre feil. Dette handler ikke om byråkrati, men om å bygge tillit, struktur og tempo inn i omstillingen.

Derfor deltar Norge i flere internasjonale komiteer for utvikling av standarder for CCS, i regi av ISO. Over 25 land er, og en norsk speilkomité med nærmere 30 eksperter følger arbeidet tett, og har bidratt til utviklingen 13 standarder og tekniske rapporter. Flere er på vei.

Milliardbesparelser og klimakutt i samme løft

Utover klimaeffekten vil karbonfangst kunne redusere kvotekostnader med opptil 10 milliarder kroner årlig for bedrifter i kvotepliktig sektor. Men investeringer i milliardklassen krever forutsigbarhet. Uten felles standarder og regulatorisk trygghet kommer ikke investeringene.

Politisk handlekraft er avgjørende

CCS er ikke et sidespor – det er en forutsetning. Ifølge analysen vil CCS i industrien alene kunne stå for 50 prosent av Norges forpliktede utslippskutt fram mot 2030. Men da må verdikjeden bygges, ikke bare i teknologi, men i regelverk og standardisering.

Derfor er vår oppfordring tydelig: Gi utviklingen av CCS-standarder høy prioritet. De er avgjørende for at det store klimakuttet skal bli virkelighet – ikke bare på papiret.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.