Innlegg: Høyesterett - ikke alltid avvisningsplikt ved tekniske avvik i anbud

Bakgrunnen: Avvik i metode for rustbeskyttelse

Saken gjaldt en stor kontrakt utlyst av Kystverket og Hammerfest kommune om å utbedre havnene i Hammerfest og Forsøl. NCC Norge AS vant konkurransen, selv om de tilbød en annen metode for rustbeskyttelse av stålkonstruksjoner enn det som sto beskrevet i konkurransegrunnlaget.

En av de andre tilbyderne, Consto Anlegg Nord AS, mente at denne typen avvik ikke var lovlig, og at NCCs tilbud skulle ha blitt avvist. De tok derfor ut søksmål mot staten ved Nærings og fiskeridepartementet med krav om erstatning.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Høyesterett har avgjort konflikten om Hammerfest havn

Bakgrunnen for tvisten var at kravspesifikasjonen i konkurransegrunnlaget uttrykkelig viste til bransjestandarden NS 3420, og beskrev at spuntkonstruksjonen skulle beskyttes mot korrosjon med såkalte offeranoder – en passiv metode der metallplater ofres for å beskytte stålkonstruksjonen. NCC tilbød i stedet et ICCP-system (Impressed Current Cathodic Protection), som er en mer aktiv løsning hvor det tilføres elektrisk strøm for å forhindre rust. Selv om teknologien avvek fra kravspesifikasjonen, ble tilbudet ikke avvist, og NCC ble tildelt kontrakten på bakgrunn av høyere samlet poengsum.

Consto hevdet at løsningen til NCC innebar et avvik fra et absolutt krav, og at slike avvik automatisk utløser plikt til avvisning etter regelverket for offentlige anskaffelser. De viste til at krav som bygger på NS 3420 er godt innarbeidet i bransjen, og dermed må forstås som ufravikelige med mindre noe annet er tydelig angitt. Kystverket mente på sin side at kravet til offeranoder ikke var absolutt, og at det var rom for å vurdere alternative løsninger. Saken reiste dermed et prinsipielt spørsmål om hvordan tekniske krav i anskaffelsesdokumenter skal tolkes, og hvor grensen går for oppdragsgivers plikt til å avvise tilbud som avviker fra beskrivelsen.

Hva sier Høyesterett?

Høyesterett kom, i likhet med lagmannsretten og tingretten, til at NCCs tilbud ikke skulle ha blitt avvist. Domstolen legger særlig vekt på følgende:

® Ikke alle krav i anbudet er «absolutte». Et krav er bare absolutt, og gir plikt til å avvise, hvis det fremgår tydelig at det ikke er rom for andre løsninger. Det var ikke tilfelle her.

® Et tilbud kan fravike enkelte krav, så lenge det ikke rokker ved konkurransen. Det må altså vurderes om avviket er så vesentlig at det gir en tilbyder en urimelig fordel eller gjør at tilbudene ikke lar seg sammenligne.

® Dommen er i tråd med EU/EØS-reglene. Selv om tekniske krav gjerne er detaljerte, betyr det ikke at ethvert avvik automatisk medfører en plikt til å avvise.

Hvorfor er dette viktig?

Dommen gir nyttig veiledning for både oppdragsgivere og tilbydere.

For oppdragsgivere er det sentrale å ha med seg at det må fremgå tydelig i anbudsdokumentene hvilke krav som er absolutte. Ut over det har man fortsatt en viss frihet til å vurdere mindre avvik konkret.

For tilbydere er det ikke nødvendigvis feil å foreslå andre tekniske løsninger, så lenge de er relevante og ikke bryter med det som faktisk er påkrevd og absolutt.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.