Analyse: Lovet høyhastighetsnett til alle – vil koste regjeringen 9,6 milliarder 

I regjeringens digitaliserings-strategi heter det at alle skal ha tilgang til bredbånd med en nedlastingshastighet på minst 1 Gbit/s innen utgangen av 2030. Nå har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) regnet på at det vil koste hele 12,4 milliarder kroner, hvorav 9,6 milliarder må bli offentlig støtte.

Det gjenstår rundt 97.000 husstander uten superrask dekning, hvorav 32.000 kan bygges ut kommersielt. De resterende 65.000 husstander vil kreve offentlig støtte, et samlet behov på 9,6 milliarder.

De siste, dyre prosentene

– Det er de siste prosentene som koster mest. Disse husstandene ligger ofte i spredtbygde områder med lav bygningstetthet, dårlig tilgjengelighet og høye gravekostnader, noe som gjør kommersiell utbygging ulønnsom, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure i en pressemelding.

Bakgrunnen for at regjeringen vil ha høyhastighets bredbånd og god mobildekning til absolutt alle, er blant annet at nye tjenestetilbud og bruksområder basert på superraskt nett etableres raskt i tettbygde strøk.

– De gir grunnlag for nye måter å løse oppgaver på og økt verdiskaping og produktivitet. Det er viktig at disse tilbudene også gjøres tilgjengelige i spredtbygde områder, slår regjeringen fast i målsettingen.

Nødvendig for å delta

«Hundre prosent dekning er først og fremst viktig for den enkelte innbyggeren skal kunne delta fullt ut i samfunnet, men er også viktig for utviklingen av næringslivet og for at offentlig sektor skal få størst mulig nytte av digitaliseringen», slår politikerne fast.

Kostnadsanalysen fra Nkom bruker kunstig intelligens for å simulere kostnadseffektiv fiberutbygging. Beregningene er samtidig tilpasset lokale forhold som fjellgrunn, bygningstetthet og veiavstander.

– Vi kan nå simulere utbygging fra de billigste til de dyreste områdene, og se hvor offentlig støtte vil ha størst effekt, sier Velure.