- Brannene kan unngås
Alle brannene vi er vitne til i kulda som skyldes elektrisitet kan unngås.
Det mener Elsikkerhetsforbundet.
- Brann i det elektriske anlegget skyldes feil i installasjonen. Årsakene til dette kan være flere, men en kontroll fra uavhengig nøytral aktør kan være meget god investering, heter det i en melding fra forbundet.
Som en første egenkontroll kan man kjenne etter om det lukter svidd, eller er svært varme sikringer. Dette gjelder både selve sikringsskapet og for eksempel på loftet. Er man usikker på om man har sikringer på loftet, kan man sjekke om det kommer ledninger i luften inn til huset fra e verkets stolpe. Dersom det gjør det, er mulighetene store for at du også har sikringer på loftet. Har disse blitt kontrollert noen gang? Som regel er temperaturen så lav på loftet at siringene tåler mye mer enn de egentlig er beregnet for. Det samme gjelder dersom sikringsskapet står i et kaldt miljø., for eksempel en kald gang.
Dersom du må bytte sikringer ofte, og ser en lite gnist hver gang du skifter sikring, kan også bunnskruer få en skade. Skru ut sikringen og se (men ikke røre) om det er svidd på bunnskrue. Disse skal være helt rene og uten svimerker. Noen få små svimerker (2 – 3) utgjør som regle ingen stor risiko. Skadde bunnskruer må skiftes av elektriker. For å unngå å få gnist når man skifter sikring kan man skru av all belastning eller hovedsikring / bryter.
Kjenn også på støpsler på utstyr som varmeovner og annet, er disse veldig varme? Er det antydning til svidd rundt kontakter og brytere?
Dersom man har flatskjerm tv og er koblet til et kabelnett, skal man ha et galvanisk skille på antenneinngangen. Spesielt viktig der det er jorda støpsel til selve tv`en.
Husk også å teste jordfeilbrytere og jordfeilvarsling regelmessig. Dersom jordfeilbrytere og varsling varsler at noe er galt, kontakt elektriker.
Et elektrisk anlegg der koblinger er i orden og sikringer er beregnet å koble ut ved overbelastning, skal ikke utgjøre noen brannfare dersom det er riktig montert, og ettersyn / vedlikehold er utført. Både private og virksomheter har selv ansvar for at elanlegget er i orden ref. Elektroforskrifter.
I boligsammenheng er det flere forsikringsselskap som nå gir betydelig rabatt på forsikringen dersom man får kontrollert elanlegget av sertifiserte kontrollører. Både Nemko og Det Norske Veritas sertifiserer kontrollører, og navneliste kan sees på sertifiseringsorganenes hjemmesider. Dersom du ikke finner navnet på kontrollør på lista, er han sannsynligvis ikke sertifisert, og følgelig kan han ikke dokumentere at han har tilfredsstillende kunnskap til å bedrive den type kontroll. En tradisjonell elektriker uten sertifisering er som regel ikke kvalifisert, og du kan ikke nødvendigvis påregne rabatt dersom han ikke har et unikt sertifikatnummer fra ett av nevnte sertifiseringsorgan.
I bedriftssammenheng anbefales å benytte sertifiserte kontrollører. Navneliste på disse kan sees å Elsikkerhetsforbundets hjemmeside. Flere selskap gir også betydelig rabatt dersom man får kontrollert elanlegget av Nemko sertifisert kontrollør med kompetanse på bedriftskontroller.
Selv et nytt elektrisk anlegg gir ingen garanti for at elanlegget ikke utgjør noen risiko. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) sa i en pressemelding i 2008 at det var feil i 60 % av nye elektriske anlegg basert på funn i boliginstallasjoner i 2007. Ikke alle var farlige, men prosentandelen de oppga indikerer over 1000 farlige feil levert av elektrobransjen årlig.
SINTEF har konkludert i rapport at elkontroll med fokus på de mest kjente brannfarlige forholdene er god økonomi, ikke minst samfunnsøkonomisk. De tradisjonelle kontrollene fra myndighetene (Det Lokale Eltilsyn – DLE) har liten fokus på brann, så selv om DLE har vært på besøk de siste årene, gir det ingen garanti for at de mest kjente brannårsakene har vært kontrollert. Imidlertid er DLE dyktige til å påpeke jordingsforhold, noe som gjør at vi har svært lav uhellsfrekvens mhp strømgjennomgang her i landet. På brannsiden ser det dessverre statistikken helt annerledes ut. Det kan vi se i media flere ganger daglig nå i disse kuldeperiodene.