Duplikk: Søksmålsfrister til besvær?

Debatten startet med at advokat Alf Johan Knag i sitt innlegg gav uttrykk for at åtte-månedersfristen kan føre til at sluttoppgjøret havner i rettssystemet kort tid etter at byggherren har gitt sitt sluttoppgjørssvar.

Les også:

Replikk: Standard­kontraktenes søksmåls­frist – et nødvendig ris bak speilet

Vi er helt enige med advokat Knag i at åtte måneder etter overtakelse er altfor knapp tid i mange sluttoppgjør til å kunne finne frem til en endelig løsning. Incitamentet er imidlertid ,som advokatene Dølvik og Solheim er inne på i sin replikk, at en skal få en snarlig avklaring av sluttoppgjøret.

Gjennom årene er det flere som har tatt til orde for at åtte-månedersfristen fungerer som en entreprenørfelle, hvor entreprenøren risikerer å få prekludert en rekke av sine krav - med mindre en er årvåken i forbindelse med sluttoppgjøret.

Det er her det praktiske kommer inn, som manglet i de øvrige innlegg. Vår erfaring er at søksmålsfristene sjeldent skaper vansker for partene. En etablert entreprenør vil ofte ha innarbeidede rutiner for å ikke glemme åtte måneders-fristen. Problemet er riktignok noe større hos mindre entreprenører, som ofte ikke har like etablerte rutiner for oppfølging av fristene i NS 8405 og NS 8407.

Når det er sagt, har vi sjeldent opplevd at åtte-månedersfristen fører til premature tvister for domstolene. Dersom entreprenøren mener at han trenger mer tid til å forberede et søksmål, da står han fritt etter både NS 8407 pkt. 35.2 b) og NS 8405 pkt. 26.3 b) til å avtale med byggherren at søksmålsfristen forlenges.

Les også:

Innlegg: Standardkontraktene i bygg/anlegg skaper unødvendige rettssaker

Etter vår erfaring samtykker nærmest alle byggherrer til å forlenge fristen, ettersom de har en interesse av å opprettholde status quo.

Inntil det foreligger en rettskraftig dom (eller en frivillig løsning) er det byggherren som sitter på pengene og den beste forhandlingsposisjonen. Byggherren er – noe bastant sagt - tjent med at denne situasjonen varer lengst mulig.

Etter at det foreligger en dom som eventuelt går i entreprenørens favør, da kan entreprenøren begjære et utleggspant i byggherrens formuesgoder. Byggherren har derfor ingen interesse i å nekte forlengelse av søksmålsfristen, herunder å lede entreprenøren i et spor hvor det oppstår en prematur rettslig prosess.

For en våken entreprenør, som kjenner til søksmålsfristen etter NS 8405 og NS 8407, er det vår erfaring at fristen overhodet ikke er til besvær. Tvert imot gir fristen entreprenøren et effektivt ris bak speilet (som er poengtert av advokatene Dølvik og Solheim) - noe som bedrer entreprenørens forhandlingsposisjon i sluttoppgjøret.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.