Innlegg: Byggenæringen blør – slik unngår vi uopprettelig skade

I høst og vinter har vi sett permitteringer og konkurser som treffer først og hardest i leddet under de store aktørene – underentreprenørene. Dyktige, seriøse entreprenører med lang historie står i fare for å forsvinne.

Det forventes et nytt konkursløft i eiendom, med anslag om 19 prosents økning i 2026, blant annet knyttet til endrede skatteregler i markedet for sekundærbolig og utleie*. 

Slike strukturelle effekter vil forsterke lavaktiviteten i bygg og anlegg, og ramme verdikjedene bredt.

Ingen ønsker konkurser. Det er tragisk for de som blir rammet og gjør bransjen mindre attraktiv. For samfunnet er det dyrt å bygge opp igjen tapt kompetanse.

Jeg er oppriktig bekymret for tre ting:

1. Rekrutteringen til yrkesfag. Hvem vil velge byggfag hvis markedet virker usikkert?
2. Konkursene som kommer. Vi kan miste solide, seriøse miljøer som har bygget landet i tiår.
3. Kompetanseflukt. Fagfolk som søker seg over til andre bransjer, akkurat når vi trenger dem mest.

Når vi trenger dem som mest? Ja. Norske myndigheter har vedtatt et tydelig mål: 

10 TWh mindre strømforbruk i norske bygg innen 2030 (sammenlignet med 2015). Vi er ikke i rute. Både NVE-beregninger og uavhengige data viser at gapet er betydelig**.

I OBOS er vi opptatt av å bygge boliger og ivareta de byggene som allerede er bygget. Målet om redusert strømforbruk gir retning, og virkemidler vil gi fart. Poenget er ikke å subsidiere alt, men å styre kapasitet dit samfunnsnytten er størst – raskt.

Hva er løsningen? 

Vi må dreie bygg og anlegg inn mot ROT-markedet (rehabilitering, ombygging, tilbygg) og stimulere til økt aktivitet. 

Og start der effekten er størst og raskest: I norske borettslag og sameier. Målrettede insentiver for energieffektivisering og etterisolering av eksisterende bygg kan utløse aktivitet fort og samtidig levere kWh-kutt mot 10 TWh-målet.

THEMA‑analysen viser at strømkunder kan spare 22–23 mrd. kroner årlig hvis vi henter inn de siste 6,6 TWh med nye virkemidler, noe som krever bedre, forutsigbare støtteordninger og tiltaksbasert innretning***.

Våre kunder i OBOS – norske borettslag og sameier – brenner for å ta vare på byggene sine, og vi vet at viljen til å rehabilitere er der. 

Men uten tydelige og forutsigbare insentiver blir gode planer liggende i skuffen. Gi oss verktøyene, så kan vi forvandle intensjoner til handling, kutte energibruken og samtidig gi fagfolk arbeid akkurat der behovet er størst.

Hvorfor er dette vinn–vinn?

Dagens situasjon er ikke bare en krise for byggenæringen, det er en risiko for hele samfunnsoppdraget vårt. Men hvis vi handler raskt, kan vi både bevare kompetansen og levere på energi- og klimamålene. 

Vi får:

· arbeid til seriøse aktører, nå

· lavere strømregninger for beboere

· frigjort nettkapasitet

· bedre rekruttering og flere lærlingeplasser

· reell fremdrift mot 10 TWh‑målet

· en byggebransje som er rustet for nye oppdrag når byggetakten øker. Myndighetene har jo også et mål om 130.000 nye boliger innen 2030

OBOS vil være en del av løsningen, men vi trenger politisk drahjelp. Nå! Mitt konkrete ønske: Presenter en målrettet, tiltaksbasert ROT-pakke i Revidert nasjonalbudsjett 2026, med treårig horisont og enkel, forutsigbar saksbehandling.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.