Boligproblemet står uløst

Færre unge kommer inn på boligmarkedet i dag enn for fem år siden. Prisene er for høye og det er vanskelig å få finansiering. De som er så heldig å komme inn, er avhengig av hjelp fra foreldre eller fra Husbanken.

På toppen av det hele ser vi en kraftig nedgang i boligbyggingen så langt i 2014.

Stenges ute fra boligmarkedet

Ifølge en undersøkelse Ipsos MMI gjorde for DNB for en tid tilbake har hele 60 prosent av unge boligkjøpere (18–34 år) i Oslo fått økonomisk hjelp til kjøp av bolig. Dette betyr at dagens boligpolitikk forsterker de sosiale forskjellene i samfunnet. Unge voksne fra ressurssterke familier får kickstartet sin boligkarriere ved hjelp av foreldre, mens vanlige lønnsmottakere stenges ute.

Særlig er utfordringen stor i byer som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Her begynner boligprisene å bli så høye at vanlig hardtarbeidende lønnsmottakere som sykepleiere, førskolelærere og politifolk blir priset ut av markedet.

I de store byene begynner boligprisene å bli så høye at sykepleiere, førskolelærere og politifolk blir priset ut av markedet.

Utdanningsforbundet i Stavanger har som en følge av prisutviklingen krevd et eget Stavanger-tillegg for lærere på 100.000 kroner, ettersom dagens lønninger gjør det umulig å finansiere de akselererende boligprisene. Den eneste fornuftige løsningen er å etablere en bedre boligpolitikk som gjør det mulig for folk flest å kjøpe bolig. Det må settes måltall for boligutviklingen for å forebygge at boligknapphet i urbane strøk fører til ytterligere kostnadsvekst.

Det er selvsagt ingen menneskerettighet å bo sentralt, men når heller ikke infrastrukturen rundt byene fungerer som den skal, støter man i realiteten vanlige lønnsmottakere vekk fra boligmarkedet. Når vanlige arbeidstakere ikke lenger har råd til å bo i en akseptabel avstand fra der de skal jobbe, har samfunnet et problem.

Hvorfor har det blitt slik? Det er mange årsaker til at etableringsterskelen er høy for unge boligkjøpere, og her går vi inn på noen av dem.

Bygges på langt nær nok boliger

Boligprisene har vokst raskere enn folks inntekter. Bare de siste ti årene har prisene steget 25 prosent mer enn lønnsveksten.

Bare de siste ti årene har prisene steget 25 prosent mer enn lønnsveksten.

Dagens rekordhøye boligpriser skyldes blant annet at det på langt nær bygges tilstrekkelig med boliger til å følge befolkningsveksten. Prognosesenteret beregner behovet for nye boliger hvert år til 38.000. I fjor ble det bare igangsatt 28.000 boliger.

Nylig presenterte Boligprodusentenes Forening nye tall på vår boligkonferanse som viser en nedgang i boligbyggingen fra i fjor til i år. I årets fire første måneder er det en nedgang på 23 prosent på salg og 13 prosent på igangsetting av nye boliger, sammenlignet med i fjor. Sammenlignet april 2014 med april måned i fjor er det en 30 prosent nedgang på igangsetting av boliger i år og 25 prosent nedgang på salg av boliger.

Myndighetspålagte krav

Mange nye og strengere krav i byggeforskriftene har gjort det dyrere å bygge boliger. Typiske eksempler er krav om rullestoltilgjengelighet, strenge krav til energiforsyning og varmeisolering, og unødvendige krav om radonsperre der det ikke er radon. Men også på mange andre områder har myndighetene innført fordyrende krav.

Hver for seg kan kanskje kravene synes fornuftige.

Hver for seg kan kanskje kravene synes fornuftige, men i sum medfører de en betydelig kostnadsøkning for nye boliger. Dette rammer særlig de yngste boligkjøperne hardt.

Fire ønsker til politikerne

For å få fart på boligbyggingen foreslår Boligprodusentene at politikerne tar fire raske, politiske grep:

Bevilge mer penger til lån i Husbanken i revidert nasjonalbudsjett som regjeringen presenterer i morgen. Det har de tre første månedene i år kommet søknader om grunnlån for 15 milliarder kroner til Husbanken, men bare 2,5 milliarder kroner er tildelt til lån så langt i år. I hele 2013 ble det tildelt 14,2 milliarder kroner i grunnlån, så innstrammingen fra i fjor er betydelig.

Kravet om 15 prosent egenkapital for å få lån må endres, slik de fire borgerlige partiene lovte før valget. Senest i media i forrige uke varslet Finanstilsynet at de vurderer å stramme inn på den mer fleksible praktiseringen bankene har hatt anledning til.

Byggebedriftenes pålagte garantistillelse overfor forbrukere må endres. For hver bolig som bygges må entreprenøren stille en økonomisk garanti på 5 prosent av avtalt totalt vederlag i 5 år. Det er stadig flere bedrifter som nå varsler at de ikke klarer å stille garanti etter at den ble økt i 2011, og at de dermed ikke kan påta seg å bygge flere boliger. Det er stor fare for at boligbyggingen vil bremse kraftig neste år når dette garantikravet slår inn for fullt. Her har Justisministeren ikke svart på vår henvendelse om endringer.

Forenkling av regelverk og endring av tekniske krav, slik at det blir billigere å bygge og kjøpe nye boliger.

Boligprodusentene ønsker å bygge de boligene folk trenger, til en pris som boligkjøperne kan håndtere og en kvalitet som er bærekraftig for fremtiden. Vi har store forventninger til at boligminister Jan Tore Sanner og regjeringen lytter til vårt budskap. De unge fortjener en ny boligpolitikk.