Norske arbeidstakere vil trene

Støtte til fysisk trening i arbeidstiden rangeres som det viktigste sosiale gode av norske arbeidstakere. Men bare en av fire bedrifter tilbyr slike treningsfasiliteter til sine ansatte.

Denne artikkelen er over ti år gammel.

Xtra Personells årlige undersøkelse om sosiale goder i arbeidslivet viser at støtte til fysisk trening er det viktigste sosiale godet for norske arbeidstakere. Også andre helserelaterte sosiale goder som bedriftshelsetjeneste og helseforsikring rangeres høyt. Gratis avis vurderes imidlertid som det minst viktige sosiale godet på arbeidsplassen.

- Denne undersøkelsen burde aktualisere debatten om skattefritak for arbeidsgivers støtte til trening, fordi den lave andelen bedrifter som faktisk tilbyr støtte til trening henger nok sammen med skattereglene på dette området, sier administrende direktør Kristian Fæste i Xtra personell.

- Personlig tror jeg dette er det viktigste tiltaket for å få ned sykefraværet i Norge. Når det samtidig er det gode som flest arbeidstakere sier er viktigst for dem, burde myndighetene legge til rette for dette, sier Fæste.

Fæste tror også en bieffekt av fysisk forstring gjennom jobben er økt samhold og teamfølelse som igjen vil påvirke jobbtrivsel og psykisk helse.

- Hvis arbeidsgiver kan legge til rette for at treningen skjer i felleskap gjennom ulike kollektive aktiviteter vil dette gi økt samhold og trivsel. Erfaring tilsier også at dette påvirker folks trivsel på jobben, og med økt generell trivsel følger også lavere sykefravær, sier Fæste.

Trening viktigst for kvinner
I følge undersøkelsen vurderes fysisk trening som viktigste sosiale gode for 26 prosent av kvinnene. For menn er tilsvarende andel kun 15 prosent. Også blant de yngste arbeidstagerne er støtte til fysisk trening viktigere enn for de eldre arbeidstakerne.

Motsatt trend avdekkes når det gjelder tilgang til bedriftshelsetjeneste. Mens 15,5 prosent av de mannlige arbeidstakerne rangerer bedriftshelsetjeneste på topp, er tilsvarende andel for kvinner 10,5 prosent. Det er også langt flere eldre som rangerer bedriftshelsetjeneste som viktigste sosiale gode enn de yngre.

– De yngre er kanskje noe mer opptatt av å investere i forebyggende helse enn de eldre, og fysisk trening er utvilsomt et viktig proaktivt tiltak for å unngå helseplager og sykdom senere i livet. For de eldre er derimot viktig at det foreligger et godt tilbud, dersom helsen først skulle begynne å skrante. At denne gruppen er mer opptatt av oppfølgende helsetilbud er kanskje ikke så rart, sier Fæste.

Trening i det offentlige, helseforsikring i det private Fysisk trening i arbeidstiden er viktigere blant folk i offentig sektor enn i næringslivet. Mens 28,3 prosent av arbeidstakerne i det offentlige oppgir fysisk trening i arbeidstiden som det viktigste sosiale gode, er tilsvarende andel for personer ansatt i privat sektor kun 14 prosent. Motsatt er det helseforsikring som rangeres høyest i privat sektor med hele 20,1 prosent. I det offentlige er tilsvarende andel kun 9,7 prosent.

– Undersøkelsen viser at en større andel i det offentlige faktisk mottar et tilbud om fysisk trening i arbeidstiden enn folk i næringslivet. Når det gjelder helseforsikring er det motsatt.

Realistiske forventninger basert på hva man faktisk mottar av tilbud, kan forklare ulik oppfatning av hvilke sosiale goder som er viktigst for folk, sier Fæste.

Høyt utdannede vil trene
Interessant nok har utdanningsbakgrunn tydeligvis en viss betydning for hvilke sosiale goder som oppfattes som de viktigste. Personer med

universitets- eller høyskoleutdanning prioriterer fysisk trening og helseforsikring. Personer med bare grunnskoleutdanning rangerer imidlertid fysisk trening i arbeidstiden lavt og prioriterer heller julebord og bedriftshelsetjeneste.

– Disse tallene bekrefter en trend man kan lese ut fra senere tids forskning og arbeidslivsstatistikk. Folk med høyere utdanning har et større fokus på trening og forebyggende helse enn folk med lavere utdanning, sier Fæste.

Den landsrepresentative undersøkelsen ble gjennomført av analysebyrået InFact 29. oktober 2009. 1026 personer ble intervjuet over telefon.

Powered by Labrador CMS