Illustrasjonsfoto: Sindre Sverdrup Strand

Sparebank 1 vil gjøre det vanskeligere for de useriøse

Sparebank 1 i Midt-Norge ber nå om dokumentasjon på seriøsitet når de innvilger lån til oppussingsprosjekter.

Det skriver Adresseavisen i en artikkel på sine nettsider mandag.

– Bankene er dessverre navet også i hvitvasking og svart økonomi. Det er stedet hvor pengene blir rene og ikke lukter, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

Fredag inviterte Sparebank 1 SMN til en samling med alliansen Samarbeid mot svart økonomi, som består av parter i arbeids- og næringslivet, som KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Der fortalte Reite hva banken ser av hvitvasking og svart betaling i kundenes økonomi.

Reite forteller at når det gjelder byggelån, gjør banken enkeltoverføringer basert på fremdrift. Den har derfor god kontroll på seriøsiteten til leverandørene.

Krever dokumentasjon

Rammelån eller nedbetalingslån er uavhengige av oppussings- og ombyggingsprosjekt. Sparebank 1 SMN har derfor innført som praksis at de spør om kvitteringer, når de gir lån basert på takster eller annen dokumentasjon på verdiøkning i bolig, ved refinansiering.

– Skal du låne opp på boligen med bakgrunn i oppussing av vitale bygningsdeler som rør, elektrisk anlegg, tak og grunnmur så ber vi om dokumentasjon på at arbeidene er gjort av en seriøs aktør, sier Reite.

Bankene er via lån med på å finansiere store deler av det svarte arbeidet i forbindelse med oppussing i private hjem, skriver Adresseavisen.

– Det er utbredt at kunder kommer med nye takster etter store ombyggingsprosjekter for å låne opp med bakgrunn i verdiøkningen. De omgår bankenes kontroll ved å forskuttere svart arbeid og deretter låne opp til neste etappe i prosjektet, sier Reite.

Forskjellig kriminalitet

Han viser også til en undersøkelse hvor ni av ti boligselgere ikke kan dokumentere oppgraderinger eller oppussingsarbeid på boligen når den skal selges. Undersøkelsen er gjort av NITO takst, som organiserer takstmenn.

Han forteller at bankene også ser tegn til at det skjer hvitvasking i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer.

Et eksempel er oppusseren, som gang på gang kjøper oppussingsobjekter, og uten synlige inntekter eller lån til oppussing selger boligen med betydelig gevinst etter ett års tid. Oppusseren har samtidig bodd i boligen, slik at salgsgevinsten er skattefri.

Et annet eksempel er gavekjøperen, som tilbyr vanlige boligselgere noe ekstra svart ved siden oppgjøret, mot å redusere salgssummen på boligen. Kjøper kan da oppnå en hvit gevinst ved videresalg av boligen.