Svart arbeid og hvit samvittighet

Jeg skal bygge hytte. Anbudet er på 2,1 millioner, uten grunnarbeid. For en ganske liten hytte. Har jeg råd til å bygge hvitt?

Slike spørsmål stiller nordmenn seg fordi det svarte markedet finnes til sammenlikning. Hvis en polsk håndverker tilbød meg samme hytte for halve prisen, oppført helsvart, ville jeg selvfølgelig sagt nei. Men det er ikke det som skjer. Det som skjer er at en norsk snekker tilbyr meg hytta hvitt for en pris mellom disse to. Da hadde jeg slått til! Men jeg hadde ikke sjekket om underleverandørene hans drev lovlig eller om arbeidere deres fikk hvit lønn.

Våren 2014 hadde Aftenposten en serie artikler fra byggebransjen. Avisa avslørte at store velrennomerte aktører i malerbransjen brukte underleverandører som enten var dømt for eller siktet/mistenkt for grov økonomisk kriminalitet. De største oppdragene gjaldt statlige prosjekter som Forsvarsdepartementet og Skattedirektoratet. Det gjelder altså ikke bare privatmarkedet, slik vi gjerne tror.

Norsk arbeidsliv kriminaliseres fra mange kanter. Schengenavtalen og EU-utvidelsen har gitt ny driv til den svarte økonomien. Men kanskje har grunnen vært godt beredt gjennom eksisterende frynsete praksiser blant kunder og tjenestetilbydere, heter det i en FAFO-rapport: Privatmarkedet i byggenæringen, usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem. Jeg håper FAFO følger opp med tilsvarende rapporter fra proff-markedet.

Problemet er imidlertid at forskning er vanskelig når aktørene har all interesse av å skjule det de driver med. Det finnes ingen sikre estimater på størrelsen av den svarte økonomien i Norge. Anslagene varierer fra 1,1 prosent av BNP til hele 14 prosent av BNP, ifølge den samme FAFO-rapporten.

Det handler ikke lenger om at noen utfører ekstra kveldsarbeid, eller gjør gjensidige vennetjenester, slik vi har tradisjon for. Det handler om at grunnlaget for seriøs drift i det hvite markedet er i ferd med å forvitre, i hvert fall i Oslo-området. Det svarte markedet blir ”profesjonalisert”, ifølge FAFO.

Begrepet ”sosial dumping” har fått en ny omdreining. Der det før var bedrifter med svært dårlige arbeidsvilkår er det nå bedrifter der alt arbeid er svart og det drives grov kriminalitet i tillegg, ifølge boka Mafia i Norge, Det nye kriminelle landskapet av Stein Morten Lier.

Tenketanken Manifest Analyse gav i 2014 ut en rapport om arbeidskriminalitet, Før demningen brister. De kommer med en rekke konkrete tiltak som bør diskuteres over en bred front i det politiske Norge. Jeg er ikke enig i alle, men i mange.

Det nye kriminalitetsbildet vil gi nye allianser. Seriøse arbeidsgivere har tillitsvalgte som sine fremste allierte fordi de er til stede der det skjer, i motsetning til Arbeidstilsynet og politiet, som er langt unna.

«Jeg legger ned. Orker ikke slåss i dette markedet,» sier en malermester i den omtalte FAFO-rapporten. Hver tredje bedrift i byggebransjen har tapt oppdrag mot useriøse aktører, viser en undersøkelse i Byggenæringens landsforening.

Jeg for min del har veldig lyst til å få bygget den hytta, men 2,1 millioner kroner er for mye. Og litt svart arbeid har vi da alltid akseptert? Slike holdninger kunne vi leve med før EØS-innvandringen. Men nå har vi fått innvandring også av rent kriminelle bander fra det tidligere Øst-Europa. De bruker firmaer innen renhold, bygg og bilpleie for å tjene penger på sine landsmenn som jobber på svart luselønn. Og de bruker de samme firmaene som skalkeskjul for hvitvasking av annen kriminell aktivitet.

Spørsmålet er hvor godt moralsk rustet jeg og andre nordmenn er i møte med det nye kriminelle arbeidslivet. Og om vi ønsker at seriøse bedrifter skal overleve og fortsette å utdanne unge mennesker i byggfagene. Denne næringen er frontsoldater i møte med det nye arbeidslivet. Dersom byggenæringen ikke overlever møtet med EØS-innvandringen, hvilken næring skal gjøre det da?

( Innlegget ble først publisert i Vårt Land, men er bearbeidet for Byggeindustrien.)