Tiltakene som lanseres er en ny og mer omfattende ordning for sentral godkjenning, utvidelse av ID-kortet til også å omfatte kvalifikasjoner, ny registreringsordning for bygg- og anleggsarbeid på eiendom samt økt og forsterket tilsyn. Håpet er at systemet skal være på plass fra nyttår 2016.

Les hele rapporten her

Bakgrunnen for rapporten er at regjeringen har foreslått å avvikle dagens ordning med obligatorisk lokal godkjenning av foretak fordi ESA, Eftas organ for overvåkning av EØS-avtalen, mener ordningens strider mot tjenestedirektivet. Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD) har bedt Byggenæringens Landsforening (BNL) komme med forslag til ny ordning. Departementet har også bedt byggenæringen komme med forslag som kan redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak.

Sikre lik konkurranse

– I bunnen for vårt engasjement for å komme med tiltak, ligger å sikre lik konkurranse i byggenæringen. Og særlig er det behov for virkemidler for å redusere svart arbeid. Oppslag i media har avdekket at selv Skattedirektoratet ikke klarer å fange opp dette når de skal pusse opp egne lokaler. Regler legger ansvaret på bedriftene og det offentlige. Men alle sliter med å følge opp dette på en god måte. Det finnes ikke noe godt nok system som fanger opp den svarte økonomien som er i ferd med å bre om seg i byggenæringen, kommenterer adm. direktør Per Jæger hos Boligprodusentene som har vært leder for utvalget som har utarbeidet rapporten.

– Vi har gått inn på en rekke problemområder som samlet kan bidra. Vi sier ikke at vi har funnet alle. Men vi mener å ha pekt på en rekke områder som må samordnes for å få bukt med useriøsitet og organisert kriminalitet i deler av det private så vel som det profesjonelle markedet. Vi ønsker en ny lov som regulerer alt dette. Ett departement eller ett direktorat kan ikke være eier av hele denne problemstillingen, og hittil har kanskje nettopp dette vært problemet. Myndighetene har ikke sett at vi her står overfor et sektorovergripende problemområde, fremholder han.

(Saken fortsetter under bildet.)

 

Her er utvalget samlet rundt sin utvalgsleder Per Jæger fra Boligprodusentene. Navnet på medlemmene av utvalget fremgår av rammesak. (Foto: Siri Stang, BNL)

Ny sentral godkjenning

Med bakgrunn i at lokal godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven bortfaller, foreslår utvalget at det opprettes en ny sentral godkjenningsordning for foretak. Siden det er behov for å øke seriøsiteten i byggenæringen, foreslås det at den nye ordningen utvides til også å omfatte andre krav som viser foretakets samlede kvalifikasjoner og oppfyllelse av andre myndighetskrav som eksempelvis lønns- og arbeidsforhold samt skattebetaling.

– Formålet med en slik ordning er å sikre at det finnes tilstrekkelig kvalifikasjoner i foretaket for påtatte oppdrag innen bygg og anlegg, at foretaket ivaretar de forskjellige krav til seriøsitet som samfunnet stiller samt at tiltakene blir gjennomført med tilstrekkelig kvalitet, kommenterer Jæger.

Fire moduler

Utvalget foreslår at ny sentral godkjenning bygges opp av fire moduler. Første modul, foretak med ansvarsrett, tilsvarer dagens sentrale godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Denne modulen skal kunne påbygges med en modul 1b for foretak som har innarbeidet en utvidet intern eller ekstern kvalitetskontroll eller kvalitetsrevisjon.

Modul 2, Foretak uten ansvarsrett, skal utføre tiltak som ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven som blant annet omfatter det betydelige ROT-markedet som utgjør om lag 65 milliarder kroner årlig. Modulen skal inkludere enkeltpersonsforetak. Kvalifikasjonskrav vil være knyttet til norsk fagbrev eller tilsvarende dokumentert utenlandsk utdanning.

Det foreslås også en omlegging av vurdering av praksis og erfaring med større vekt på referanseprosjekter istedenfor praksisens lengde.

Det er en svakhet ved dagens regelverk at det ikke stilles krav til forslagsstillere av planforslag. Derfor foreslår utvalget en modul 3 for godkjenning av kvalifikasjoner for å kunne fremme planforslag. Denne vil ligge innenfor plan- og bygningslovens godkjenningsområder, men vil ikke være knyttet til søknadsplikt eller kreve egen erklæring om ansvar. Her må det utarbeides egne faglige kvalifikasjonskrav som baseres på bachelor- og mastergrad.

Stadig flere bestillere, særlig innenfor offentlig sektor, ønsker å bruke godkjente opplæringsbedrifter. For at foretak skal kunne synliggjøres som opplæringsbedrift, ønsker utvalget at det opprettes en tilleggsmodul, modul 4, Godkjent opplæringsbedrift. Godkjenning utføres i dag av fylkeskommunen, og utvalget ser ingen grunn til å gjøre noen endring på dette.

Basiskrav om seriøsitet

Felles for alle modulene i den nye godkjenningsordningen vil det stilles krav om også oppfyllelse av annet regelverk knyttet til det å opptre seriøst. Dette inkluderer offentlige opplysninger om registrering i Arbeidsgiver/arbeidstaker-registeret, HMS-krav, mva-registrering, opplysninger om innbetaling av selskapsskatt og arbeidsgiveravgift, opplysninger om allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår og opplysninger fra Brønnøysund-registrene inkludert eventuelle opplysninger om konkurs og konkurskarantene. Kontrollen vil bli gjort automatisk, og opplysningene om foretakene med sentral godkjenning vil bli stadig oftere oppdatert blant annet som følge av at dagens kvartalsvis lønnsrapportering vil bli avløst av den månedlige a-meldingen som innføres fra kommende årsskifte.

Incitamenter for foretakene

For å gjøre den nye godkjenningsordningen attraktiv, foreslår utvalget incitamenter for foretakene. Ved bruk av godkjente bedrifter vil oppdragsgivers påseplikt for allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår være oppfylt og tilsvarende for kontrollplikten ved offentlige kontrakter. Videre vil skatteattest, skattetrekk for arbeidstakerne, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift være dokumentert og trenger ikke dokumenteres på nytt. Og endelig burde det være mulig å spare tid i byggeprosjekter ved at godkjente foretak slipper midlertidig brukstillatelse. De skal kunne ta bygget i bruk etter melding til kommunen med oppdatert gjennomføringsplan inkludert samsvars- og kontrollerklæringer.

ID-kort med kvalifisering

For å sikre at det blir benyttet tilstrekkelig faglig arbeidskraft på byggeplass, foreslår utvalget at dagens ID-kort suppleres med opplysninger om kvalifikasjoner som offentlig godkjent utdanning inkludert godkjent realkompetanse. Kortet bør etter hvert også gi elektronisk tilgang til informasjon om sertifisering og kurs.

Dette forutsetter at det må opprettes et nytt sentralt offentlig register for registrering av formelle kvalifikasjoner som er relevante for byggenæringen. Siden det ikke finnes noe slikt i dag med unntak av mester-registeret, foreslår utvalget at det legges til Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk underlagt Kunnskapsdepartementet.

I tillegg skal kortet ved tilsyn kunne brukes til å sjekke arbeidstakerens registrering i A/a-registeret samt lønns og arbeidsvilkår i allmenngjorte områder.

Utvalget mener at firmanavn og hovedkvalifikasjoner står på forsiden av kortet. Resten av informasjonen skal kunne leses elektronisk ved hjelp av elektronisk plattform i sanntid.

Plikt for alle

Videre går utvalget finn or at plikten til å ha ID-kort skal gjelde alle arbeidstakere på byggeplassen. Det betyr at også de som driver med prosjektering, renhold, rigging, transport samt kontorpersonale, skal utstyres med kort. Den utstrakte bruken av lånekort må reduseres og praksisen med midlertidige kort bør avskaffes. Det må heller jobbes mot å innføre en maksimumfrist på syv dager for utstedelse av ID-kort, og arbeidsgiver bør ikke tillate en arbeidstaker å utføre arbeid før kortet er fysisk mottatt, mener utvalget.

Arbeider på eiendom

Utvalget anbefaler at det etableres en ny ordning med registreringsplikt for alle arbeider på en eiendom med verdi over en halv G. Alle arbeider som reguleres av forskrifter og normer som brannsikring, lyd, konstruksjonssikkerhet, klimaskall og våtrom skal imidlertid registreres på eiendommen uansett. Registreringsordningen vil kunne gi en tilnærmet full oversikt om hva som gjøres på norske eiendommer som eksempelvis vil kunne tas direkte inn i boligsalgsrapporter. For å sikre at det benyttes seriøse foretak med nødvendige kvalifikasjoner, bør opplysningene om byggearbeider gjøres tilgjengelig for tilsyn av myndighetene både gjennom ny sentral godkjenning og ID-kortet.

Registreringene legges inn i en database som synliggjøres på seeiendom.no som administreres av Kartverket. Foretakene registrer selv sine arbeider som omfatter hvilke foretak som har vært inne på eiendommen, hvilke arbeider som utføres og når arbeidet er avsluttet. Registreringen skal være nettbasert, og utvalget foreslår at det utarbeides en app for formålet med kun tre trykk.

Forsterket tilsyn

Utvalget mener myndighetene må gjøre det enkelt å være seriøs og vanskelig å være useriøs. Derfor går det siste tiltaket fra utvalget ut på forsterket tilsyn, som man sammen med myndighetskontroll, mener er avgjørende for å sikre bedre kvalitet og rettferdig konkurranse. Man fremhever behovet for større innsats fra statlig hold samtidig som man påpeker at det kommunale tilsynet i mange tilfeller virker tilfeldig.

Derfor foreslås et enkelt førstelinjetilsyn som kan foretas av alle tilsynsmyndigheter. I dette bør det inngå fire standardiserte sjekkpunkter som går på sjekk av foretak og ID-kort, HMS med særlig fokus på fallsikring og stillas, kort vurdering av arbeidets beskaffenhet samt at det foreligger produksjonsunderlag og nødvendige tillatelser. Det bør legges opp samordnet med andre offentlige kontrollmyndigheter som eksempelvis skattevesenet, arbeidstilsynet og toll- og avgiftsdirektoratet. Tilsyn bør i hovedsak skje på byggeplassen. Hvis det ikke finnes avvik skal det gis en kort tilbakemelding om «ok» uten ytterligere rapportering. Avvik skal meldes tilbake til kommunen eller relevant tilsynsorgan.

I tillegg bør myndigheten for ny sentral godkjenningsordning føre tilsyn på alle områder. Her har etableringen av en ny ordning gitt grunnlag for vesentlig enklere og mer effektivt tilsyn og kontroll.

Utvalget mener det er viktig å målrette tilsynene slik at tilsynsorganene først og fremst bruker tid på de virksomheter som kan mistenkes for å være useriøse og ikke følger lover og regler. Dessuten bør tilsyn i stor grad rettes mot de foretakene som ikke har ny sentral godkjenning.