Tar sats for passivhusstandard

Det skriver Husbanken i en pressemelding.

Eneboligen ligger i naturskjønne omgivelser i Isterdalen i Rauma kommune. Boligen er en tidstypisk enebolig fra 1981 og gjennomgår nå en omfattende oppgradering med nytt tak og med etterisolering i vegger og gulv.

Livia er fra Australia og ønsket seg en bolig som kunne holde godt på varmen.

–Jeg trodde nordmenn var opptatt av å isolere husene sine på grunn av klimaet, og jeg er litt overrasket over at ikke finnes flere eksempler som dette, sier Dickie.

– Jeg er opptatt av å gjøre ting riktig første gangen, så derfor gikk vi for passivhusstandard. Vi har også et langsiktig perspektiv på å bo her i Isterdalen, sier hun til Husbanken.

Hun søkte etter informasjon på internett og fant fort ut at arkitekten Magne Bergseth fra Ulsteinvik hadde erfaring med energieffektive boliger.

Bergseth har ledet prosjekteringsgruppa som har utarbeidet konseptet slik at boligen skal innfri kravene til passivhusstandard.

– Jeg tror konseptet vil være aktuell for andre boliger som er dårlig isolert, bygd før 1985 og der vinduer, dører og kledning er modent for utskiftning. Men det kan også være aktuelt for etterkrigshus. Her legger vi ny dampbrems på utsiden av eksisterende vegger og tak som er lett å få lagt kontinuerlig, og gjør det mulig å bo i huset under rehabiliteringen, sier Magne Bergseth.

Utfordringene har, i følge Bergseth, vært å finne de riktige byggetekniske løsningene for å oppnå energimålene.

– I en del prosjekter kan det være man bør fire på kravene til passive tiltak og heller satse på å optimalisere bruken av fornybar energi, særlig kan dette være aktuelt for verneverdig arkitektur, sier Bergseth.

God støtte

Arbeidet til prosjekteringsgruppa er støttet med 400.000 kroner i kompetansemidler fra Husbanken, og i tillegg vil huseieren få et tilskudd fra Enova når arbeidene er ferdigstilt.

– Prosjekteringsgruppa mener det vil ta omtrent 20 år å nedbetale investeringen, men med en enebolig som er over 30 år, må man uansett sette i gang tiltak for oppgradering. Så hvorfor ikke velge de beste løsningene når man først er i gang? I tillegg får vi en verdiøkning på boligen og bedre komfort, sier Dickie.

Etterisolerer

I taket på eneboligen var det tidligere 15 centimeter med isolasjon. Over det gamle taktroet har man lagt en dampbrems og blåst inn 35 centimeter med isolasjon liggende mellom I-bjelker som skal bære det nye taket. Under kjellergulvet ble det isolert med 5 centimeter isopor på 80 tallet, 12,5 centimeter med Neopor er lagt flytende på gulvet for å forbedre isolasjonen mot grunnen. På kjellermuren er veggene isolert med 25 centimeter isolasjon. For å dekke kravet om fornybar energi til oppvarming av vann skal de installere ei luft til vann-varmepumpe som skal sørge for oppvarming i gulv og forvarming av varmtvann.

Se bildeserie her (Artikkelen fortsetter under serien)

Dickie mener imidlertid at markedet for de gode produktene er begrenset, og at de kan være vanskelig å få tak i. For eksempel var det vanskelig å finne dørklinker som passet med den nye ytterdøren, heter det i pressemeldingen fra Husbanken.

Totalt sett tror Dickie at kostnadene for dette arbeidet vil lande på et sted mellom 1 til 1,5 millioner kroner, men det er fortsatt usikkert. Arbeidet på eneboligen skal være ferdigstilt før sommeren 2014.

Etterspør forbildeprosjekter

– Energibruken i småhus representer 85 prosent av energibruken i boligmassen i Norge og eneboliger utgjør en svært stor andel av dette. Vi trenger derfor flere slike ambisiøse forbildeprosjekter flere steder i landet, sier Are Rødsjø, fagdirektør i Husbanken.

Første energipassive enebolig

Tommy Kleiven og Judith Thomsen fra SINTEF Byggforsk forsker på erfaringer med, og konsepter for oppgradering av, boliger gjennom prosjektet «SEOPP-Systematisk Energioppgradering av småhus» som støttes av Husbanken og Forskningsrådet.

– Vi mener dette er det første eksemplet på oppgradering av en enebolig til passivhusstandard, sier Kleiven og Thomsen.