Underentreprenører urolige over høyt konfliktnivå

Med stadig flere større og komplekse prosjekter innen både bygg og anlegg er bruken av underentrepriser mye brukt av de større entreprenørene. Det meldes nå fra underentreprenører at konfliktnivået er høyt - og enkelte sier at de kommer til å søke seg bort fra denne entrepriseformen.

Det er ikke noe nytt at det kan være friksjon mellom total-/hovedentreprenør og deres underentreprenører. Det har i mange år vært en rekke eksempler på at konflikter er løst både i og utenfor rettsvesenet. Med mange og omfattende underentrepriser, stramt tidspress og en total-/hovedentreprenør som kan ha gått inn på en marginpresset kontrakt, kan det fort oppstå problemer. Det kan nå se ut til at det innen enkelte områder har strammet seg ytterligere noe til. Vi i reaksjonen har fått inn henvendelser om både konkrete prosjekter hvor det er utfordringer - men vi ser også at aktører går ut og peker på utfordringene og problemene man opplever. Ofte går dette på forståelse av kontrakter og at partene ikke blir enige om betaling underveis og sluttoppgjør.

Innen anleggsektoren har entreprenør Bertelsen & Garpestad uttalt overfor Byggeindustrien at de nå kommer til å kutte ut å ta på seg underentrepriser. Daglig leder Øyvind Langemyr sier rett ut erfaringene med å være underentreprenør er så dårlige at de heller permitterer folk enn å jobbe for de store aktørene i det norske markedet. Han peker på prispress og liten forståelse fra storentreprenørene om at også underentreprenørene må tjene penger for å overleve - og at dette har ført til flere konkurser blant denne typen virksomheter. Han mener de ikke er alene om å kutte ut underentreprenørrollen – og at flere nå følger etter.

Innen byggsektoren pekes det også på at det nå hardner til – spesielt i deler av markedet. I neste utgave av Bygeindustrien, som er ute denne uken, kommer det frem at Nelfo varsler om unødvendig høyt konfliktnivå mellom deres medlemmer og enkelte totalentreprenører. Vi får inn meldinger om at det kan være harde tak også i andre deler av byggsektoren.

Dette er selvsagt en utvikling hvor alle parter vil bli lidende. Ingen er tjent med at for store ressurser brukes på konflikter og advokatbistand – og en slik utvikling er definitivt lite produkt med tanke på effektiv drift og håp om produktivitetsforbedringer og det å kunne levere god kvalitet til rett tid.

Hovedentreprenører har definitivt ofte tøffe krav gjennom sine kontrakter – og det vil innimellom dukke opp uforutsette problemer som kan medføre forsinkelser som må håndteres – og da er det viktig at dette blir gjort på en god måte slik at man sikrer god flyt videre i prosjektet – som også omfatter underentreprenørene. Slik er det ikke alltid i dag. Det er viktig at begge parter ser løsningsmulighetene og at det kan dukke opp situasjoner som gjør at tidsplaner må vike. Problemet ved denne typen situasjoner er at man ofte ikke klarer å komme til enighet verken om videre betaling eller tidsplan – og da starter problemene. For en underentreprenør kan det være kroken på døra om planlagte utbetalinger uteblir.

For at en konflikt skal oppstå må det være uenighet mellom to eller flere parter, og det vil være flere årsaker til at problemer oppstår – og ofte må begge parter tåle å ta på seg skyld her. Det kan innimellom også være så enkelt – og så vanskelig – at det er dårlig kjemi mellom sentrale aktører på et prosjekt som skaper utfordringene.

Nå er det slik at ingen av partene er tjente med å ha en konflikt gående – hverken i det enkelte prosjektet eller over tid. På et enkelt prosjekt er det selvsagt lite produktivt at man bruker hundrevis av timer på mailkorrespondanse og juridiske oppgaver – og dette vil også kunne påvirke selskapers videre muligheter både til å få med seg de gode underleverandørene samtidig som underentreprenørene kan få utfordringer med å ta på seg nye oppgaver om man har en historikk med uenigheter. Her har de store entreprenørene selvsagt et særskilt ansvar for å sikre å ta med seg de gode underentreprenørene og få til en god flyt og kommunikasjon på byggeplassen, slik at man i størst mulig grad unngår å havne i konflikter man burde kunne unngått. Her er det fullt mulig å legge opp til et løp som vil gjøre det lettere å unngå å havne i en konflikt - og noe så enkelt som å benytte Norsk Standard i utformingene av kontraktene kan gi et oversiktlig kontraktsbilde på byggeplassen – og som vil kunne føre til at man unngår omfattende problemer som følge av tolkninger av inngåtte avtaler.

Og oppstår det problemer – må man se til at de løses profesjonelt og etter boka – gjerne ved bruk av på forhånd inngåtte tvisteløsningsmodeller. Man kan selvsagt aldri fullt ut unngå at konflikter oppstår - det er nær umulig i en næring som bygg og anlegg - men det burde være mulig å dempe konfliktnivået i større grad enn det vi ser nå. En slik utvikling er det kun advokatene som tjener på.