Innlegg: Vi rydder, men vi rydder ikke bort arkitektene!

Regelverket vi bruker når vi bygger, er del av de regulatoriske kravene som følger av plan- og bygningsloven. Dette gjelder enten det dreier seg om byggteknisk forskrift, byggesaksforskriften eller byggevareforskriften.

Vi opplever at det er mange misforståelser om hva som skal behandles i forbindelse med en plansak, hva som skal behandles i en byggesak og hva som hører hjemme under kommunalt tilsyn. Det har gitt og gir grobunn for feiltolkninger. Dette gjelder også plan- og bygningslovens referanser til begrepene arkitektonisk kvalitet og visuelle kvaliteter, og hvordan de er fulgt opp i lovverket og byggesaksforskriften.

Forenkling og digitalisering

Les også:

Innlegg: Er DIBK i ferd med å redusere arkitektur til kosmetikk?

Vi har gjennom to høringsrunder forsøkt å rydde i byggesaksforskriften. Hensikten har i første rekke vært å tydeliggjøre hvilken dokumentasjon som skal følge med en byggesøknad. Får vi klarhet i dette, får vi åpnet opp for mer strømlinjeformede prosesser og flere digitale søknadsløsninger. Ett er sikkert, det må bygges mer og fortere. Så får vi leve med at vi ikke alltid er enige om hvordan vi best skal komme i mål med gode boliger til en rimeligere penge.

Rasmus Jørgensen i Arkitektbedriftene uttrykker i Bygg.no bekymring for at kravet om redegjørelse for arkitektonisk utforming foreslås fjernet og erstattet med redegjørelse for tiltakets «visuelle kvaliteter» i forslaget til revidert byggesaksforskrift. Jørgensen refererer til plan- og bygningslovens § 29-1. Den sier at

Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov.

Denne paragrafen skiller seg fra de andre paragrafene i kapittel 29 i plan- og bygningsloven. Det betyr at § 29-1 gir et overordnet prinsipp og er ment å være retningsgivende for tolkning og anvendelse av de resterende bestemmelsene i kapittel 29. De arkitektoniske kvalitetene skal alltid være hensyntatt, samtidig som man tar hensyn til de øvrige kravene. I forslaget til revidert byggesaksforskrift har vi beholdt kravet om dokumentasjon av de visuelle kvalitetene, der det er relevant. Eksemplene vi gir på forhold som kan være relevante å belyse, er materialbruk, fargebruk, detaljeringer, hvordan ny bebyggelse møter eksisterende bebyggelse og hvordan tiltaket møter terrenget. Forhold som går ut over dette, og som har betydning for blant annet gateliv og trygge boligmiljøer, skal være behandlet i selve plansaken. Og et byggeprosjekt skal forholde seg til gjeldende plan. Vi tar ikke vekk noe for å forringe kvaliteten på det bygde, men for å rydde slik at vi kan få smidige byggesaksprosesser.

Vi må følge intensjonen i loven

Intensjonen med regelverket, slik det er vedtatt og fungerer i dag, er at ansvarsrettsystemet legger opp til en rolledeling. Denne rolledelingen er basert på tillit til at de ulike aktørene gjør det de faktisk er satt til. Det har aldri vært meningen at kommunene skal saksbehandle aspekter i byggesaken som allerede er diktert av de overordnede planene for et område, annet enn å påse at det som er diktert i plansaken faktisk følges. Kommunen skal heller ikke behandle brorparten av kravene som er diktert gjennom byggteknisk forskrift. Gjør kommunen det, går den utover det mandatet regelverket har tildelt. Det skaper forvirring og uforutsigbarhet blant aktørene i byggenæringen. Er det tvil om et byggetiltak er gjennomført i tråd med byggesøknaden og regelverket, er det først gjennom tilsynsvirksomhet at kommunen skal agere.

Veien videre

Høringsfristen for forslaget til revidert regelverk er 11. juni. Da skal vi gå gjennom innspillene vi har fått. Og høringen er reell, det viser endringene vi har gjort etter første høringsrunde. Det som likevel står fast, er at endringene som nå skjer i byggesaksforskriften, skal forenkle og tydeliggjøre rollene og pliktene til de som bygger og til kommunen som saksbehandler.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.