Tina Sletbak-Akerø, fagsjef for næringspolitikk og utvikling i TreindustrienFoto: Ingar Næss
Tilsvar: Helhetlige krav handler ikke om spesialbehandling
Mer helhetlige klimakrav i byggteknisk forskrift handler ikke om å spesialbehandle trevirke, men om å gi rettferdig uttelling for klimafordelene ulike materialer og løsninger faktisk har. Det gir like konkurransevilkår.
Artikkelforfatteren
Innlegg av Tina Sletbak-Akerø, fagsjef for næringspolitikk og utvikling i Treindustrien
I debatten de siste dagene kan man få inntrykk av at trenæringen ønsker spesialbehandling når det skal på plass klimakrav til bygg.
Det stemmer ikke.
Vi trenger et regelverk der materialer får uttelling for de egenskapene de faktisk har, og som også stimulerer til kvalitet og lang levetid, uavhengig av materialtype. Treindustrien har derfor gitt innspill til Direktoratet for byggkvalitet om at hele livsløpet bør med i klimaberegningene og det bør benyttes metoder som ivaretar den midlertidige karbonlagringseffekten i biologiske materialer på en bedre måte.
I dagens krav til klimaregnskap i byggteknisk forskrift inkluderes bare deler av livsløpet til bygget, og DiBK har foreslått at det fortsatt bare er deler av livsløpet som skal med når klimagassutslipp skal telles mot en utslippsramme for bygget.
Litt forenklet sagt tar man bare hensyn til utslippene fra produksjon av byggevarer, transport til byggeplass, oppføring av bygget og noen effekter i driftsfasen. Altså det som kalles A og B modulene i et klimaregnskap. Hva som skjer ved avhending av bygget, såkalt C-modul er ikke med, og heller ikke D-modulen, det som skjer etter endt levetid for bygget.
Her ligger det viktige insentiver for å utvikle produkter, løsninger og bygg med lang levetid, økt ombruk og materialgjenvinning. Ved å bare inkludere noen faser risikerer man å flytte utslipp mellom ulike faser, altså at man velger en løsning som har lite utslipp i det bygget settes opp, men som over tid kan medføre større klimabelastning. I tillegg til Treindustrien har en rekke andre aktører i sine høringsinnspill lagt vekt på at klimaberegningene helst bør inneholde minst A-C- modul.
Et viktig prinsipp i standarden for klimagassberegninger er at opptak og utslipp skal telles i de fasene det faktisk skjer.
Det vil si at trevirke kommer inn med et stort biogent karbonopptak i produksjonsmodulen, og at utslippet skal telles når trevirket går til energigjenvinning eller nedbrytes.
Siden C-modulen ikke er med i det norske forslaget har DiBK gått inn for at opptaket av biogent karbon skal nulles ut direkte. Det blir altså ikke synlig i klimaregnskapet at man faktisk har et opptak, en midlertidlig lagring og så et utslipp, slik det kommer fram i for eksempel Danmark.
Det argumenteres for at resultatet blir det samme, og at man med begge metodene går i null for biogent karbon i både Danmark og Norge. Det stemmer til dels basert på vanlig praksis i dag, men vil avhenge av hvilke premisser som settes for beregningene.
Det er selvfølgelig hensiktsmessig at Norge følger samme prinsipper som EU, der bygningsenergidirektivet og tilhørende regelverk og standarder ligger til grunn. Det er imidlertid stort handlingsrom som bør brukes.
I Frankrike benytter man en såkalt dynamisk lca-metode i byggeregelverket, det vil si at det legges inn en tidsvekting av beregning av biogent karbon som gir bedre uttelling for den midlertidige karbonlagringen i treprodukter.
Dette er en liknende metode som den mange norske aktører kjenner fra Futurebuilt Zero. Den europeiske standarden for klimagassberegninger for bygg åpner for at dette kan gjøres, dersom det kommer som et krav fra nasjonale myndigheter.
Det er heller ikke lenger slik at alt byggavfall av trevirke går til energigjenvinning - en økende andel blir til nye produkter. Samtidig kan produkter som konstruksjonsvirke, limtre, elementer og massivtre ha svært lang levetid der karbonlagringen fortsetter i materialene så lenge bygget står, og eventuelt også ved videre ombrruk. Her kan både standarder og myndighetskrav utvikles for å stimulere til lang levetid, og dermed økt karbonlagring gjennom langtlevde produkter.
En viktig forutsetning er at alle modulene teller med i klimaregnskapet. Danmark har med rapportering også på D-modulen og i det finske regelverket kommer klimapositive effekter med i et klimahåndavtrykk der karbonlagring i trevirke og substitusjon av mer utslippsintensive materialer teller positivt, i likhet med for eksempel solkraft på bygget og karbonatisering for betong.
Her kan også Norge la seg inspirere.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
