Tilsvar: Regelverket skal ikke favorisere noen

Når Hilde Widerøe Wibe fra Norske Trevarer i bygg.no gir uttrykk for at betong favoriseres foran trevarer i forslaget til nytt regelverk, kan vi i Direktoratet for byggkvalitet betrygge henne med at forslaget vårt skal sørge for likebehandling basert på reelle tall og fakta

Vi har foreslått å innføre grenseverdier som angir et maksimalt tillatt utslipp for en rekke bygningskategorier. For å sikre god dokumentasjon og sammenlignbare tall, har vi valgt å basere kravene på livløpsfaser som byggebransjen per i dag har god erfaring med og kunnskap om.

Med erfaringstall og godt datagrunnlag får vi dokumentert de viktigste og største utslippene fra byggeprosjekter, og tallene blir sammenlignbare. Vi har valgt å ikke ta med utslippene fra livsløpets sluttfase, den såkalte c-fasen, fordi det fremdeles er stor usikkerhet knyttet til håndtering av materialer langt frem i tid, fremtidig praksis og teknologi.

Les også:

Innlegg: Det holder å telle til tre!

Det vi for enhver pris vil unngå, er feilaktige regnestykker. I beste fall gjør feilberegninger at sammenlikningsgrunnlaget mellom ulike byggeprosjekter ikke er reelt, og dermed gir grunnlag for feil beslutninger i byggeprosesser. I verste fall legger det til rette for grønnvasking.

Et forsvarlig regelverk

Gjennom fotosyntesen binder planter og trær opp CO₂ frem til materialet brytes ned eller forbrennes. Dette kalles gjerne biogent karbon.

For å gi et riktig bilde må et klimagassregnskap reflektere både opptaket og utslippet av karbonet i trebaserte materialer. Når regnskapet ikke inkluderer c-fasen, der materialene tas ut av bruk, gir det et uriktig bilde å bare telle med karbonopptaket. Dermed blir det feil å inkludere opptaket som skjer tidligere i livsløpet.

Det er årsaken til at vi har valgt å basere de forslåtte kravene på beregningsprinsippet om umiddelbar oksidasjon, slik at biogent karbon ikke skal inkluderes i klimagassregnskapet.

Norske Trevarer trekker frem at Danmark og Frankrike inkluderer biogent karbon i sine krav til klimagassregnskap. Det de ikke nevner, er at disse landene også inkluderer c-fasen, slik at regnskapene fanger opp både opptak og utslipp – og dermed viser et mer helhetlig bilde.

Les også:

Tilsvar: Klimaregelverk må bygge på standarder – ikke slagord

Hadde vi tatt med opptaket av karbon, men ikke utslippene, ville ikke tallene reflektert de faktiske livsløpsfasene. Når vi foreslår en løsning uten å inkludere c-fasen i beregningene, legger vi oss på linje med andre land vi også liker å sammenlikne oss med.

Byggeregler i endring

Norske Trevarer trekker særlig frem at betong favoriseres av forslaget til nytt regelverk. Det stemmer ikke. Ved å utelate enkelte livsløpsfaser går også betongbransjen glipp av potensielle gevinster fra karbonatisering.

Et regelverk skal være likt for alle, og det noen ser som en oppside, vil andre vurdere annerledes. Det viktigste for oss har vært et regelverk som – med utgangspunkt i dagens situasjon og kunnskap – gir best mulig grunnlag for å ta opplyste beslutninger i byggeprosjekter.

Det bygningstekniske regelverket endrer seg hele tiden, i takt med ny teknologi, metoder, kunnskap og samfunnsbehov. De nye reglene for klimagassregnskap som vi har hatt på høring, er heller ikke hugget i stein, eller betong, for den saks skyld. Derfor er det all grunn til å tro at det i fremtiden også vil komme endringer for klimakravene.

Det vi ikke kan gjøre, er å pålegge næringen et regelverk der vi ikke kan sikre oss at beslutninger skjer på godt nok faktagrunnlag.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.