Hilde Widerøe Wibe
er daglig leder i Norske Trevarer.
Heidi Dokter
Innlegg: Det holder å telle til tre!
Noen ganger det de tilsynelatende aller gråeste og mest anonyme endringene i forskrifter og bestemmelser som får de største konsekvensene. Norske Trevarer frykter at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) er i ferd med å ødelegge for bruk av tre i nye bygg dersom forslaget til byggeteknisk forskrift ikke endres. Nå må kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) ta grep.
Artikkelforfatteren
Hilde Widerøe Wibe er daglig leder i Norske Trevarer
Årsaken til at vi roper varsko er endringer metoden for å beregne hvor mye klimagassutslipp ulike byggematerialer utgjør i et nybygg. Bygg og anleggsbransjen står for om lag 16 % av årlig utslipp i Norge.
En betydelig del av dette kommer fra byggefasen og byggematerialene vi bruker for å sette opp nye bygninger. Derfor er det også viktig at beregninger blir gjort riktig, og at vi i alle fall ikke ender opp med å straffe bruken av det meste bærekraftige materialet vi har, nemlig tre!
Dersom endringene i byggteknisk forskrift blir gjennomført i tråd med forslaget fra Direktoratet for byggteknikk vil det skape skjev og urettferdig konkurranse mellom sement og trevirke som byggematerialer.
Årsaken er at DIBK foreslår at sement og betong få en klimagevinst for å lagre karbon når det er brukt karbonfangst i produksjonen, men det samme vil ikke gjelder for tre som naturlig lagrer karbon, såkalt biogent karbon. Det er veldig positivt at det skjer fremskritt innenfor CO2 fangst og lagring som kan redusere utslippene fra betong og stål. Likevel er det ikke tvil om at tre er det mest bærekraftige byggematerialet, også når det kommer til klimagassutslipp.
De vedtatte politiske føringene fra Stortinget er at byggeforskriftene skal bidra til lavere klimagassutslipp fra nye bygg.
Siden brorparten av utslippene for et nybygg stammer fra materialvalg, er det også så viktig hvordan klimagassutslippene fra ulike materialer beregnes. Dette handler altså ikke bare om utslipp og klima, men også i alle høyeste grad om økonomi, lønnsomhet og konkurranse.
Selv om både betong og stål er viktige næringer i Norge og helt nødvendige for moderne konstruksjoner, så er det også bred politisk enighet om at vi skal bruke mer trevirke. Det er kommunalministerens ansvar å sørge for at underliggende etater følger opp de politiske føringene.
Andre sammenlignbare land har gått motsatt vei av det DIBK nå foreslår. I Frankrike teller karbonet som er lagret i trevirket med når klimaregnskapet til et bygg skal godkjennes og uten godkjent regnskap får du ikke byggetillatelse. Danmark gjør det samme. Når nabolandene våre sørger for at tre får uttelling i klimaregnskapet, er det vanskelig å forstå hvorfor Norge skal gå i stikk motsatt retning. Det er et kjempeparadoks at vi skal belønne bruk av betong og sement fremfor tre i skoglandet Norge.
Norge har enorme skogressurser, og vi har en historie og tradisjon for å bygge i tre. Faktisk har vi ifølge Skogeierforbundet tre ganger så mye skog i dag, som for ett hundre år siden. Skogen er en evigvarende fornybar ressurs og trevirke er et kritisk byggemateriale for vinduer, dører, trapper og annet interiør. Våre medlemsbedrifter er blant de fremste til å ta vare på, og fremme norsk håndverkstradisjon.
I tillegg har vi altså klare politisk vedtatte målsettinger om å bruke mer tre i bygg. Da må vi også ha et regelverk for å beregne klimautslipp som gjør det mer lønnsomt å velge tre.
Det er så enkelt som at vi må kunne telle til tre!
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.