Innlegg: Skjæran trenger bygg- og anleggsbransjens støtte nå

Derfor er det frustrerende å se hvordan enkelte aktører i næringen møter forslag til forenklinger med krav om mer utredning og flere reguleringer.

Min oppfordring til Arkitektbedriftene og Rådgivende Ingeniørers Forening er enkel: Parker kjepphestene.

Nå trenger næringen samling, ikke omkamper. Deres medlemmer trenger oppdrag. Entreprenørene våre trenger oppdrag. Norge trenger flere boliger. Da må vi være villige til å fjerne regler som ikke virker.

Det er snart fem år siden Byggkvalitetsutvalget la frem utredningen Forsvarlig byggkvalitet – kompetanse, kontroll og seriøsitet.

Utvalget hadde ett hovedoppdrag: å vurdere hvilke virkemidler som faktisk bidrar til god byggkvalitet og et seriøst arbeidsliv.

Konklusjonen var tydelig: «Det er ikke dokumentert at kravene til ansvarlige foretak og sentral godkjenning har ført til færre byggfeil.»

Det er en oppsiktsvekkende konklusjon.

Les også:

Innlegg: Skjæran må lytte til en samlet næring - kompetansen i bygge­næringen må sikres

For nettopp disse kravene har vært brukt som begrunnelse for stadig mer kompliserte prosesser, mer dokumentasjon og høyere kostnader.

Likevel argumenterer Arkitektbedriftene og RIF for å beholde ordningene som de er. Samtidig etterlyser de nye utredninger.

Men hvorfor? Vi har allerede hatt utredningen. Vi har allerede fått konklusjonene. Skal vi utrede oss frem til et svar enkelte organisasjoner liker bedre?

Skjæran bør vite en ting: Det er ikke en samlet byggenæring som ber om mer regulering. Tvert imot opplever mange entreprenører at kostnadene og byråkratiet har økt uten at kvaliteten har blitt bedre.

Vi skal selvfølgelig stille krav som gir trygge bygg, bedre kvalitet og et seriøst arbeidsliv. Men vi må slutte å stille krav bare fordi vi alltid har gjort det. Når dokumentasjonen viser at et krav ikke gir den effekten man ønsker, må vi tørre å gjøre endringer.

Les også:

Innlegg: Regjeringen må forenkle regelverket smart

Hvis ikke blir resultatet høyere bygge kostnader, færre prosjekter og lavere boligbygging.

Byggkvalitetsutvalget peker selv på at dagens system har betydelige svakheter. Et eksempel er kompetansekravene. Regelverket stiller krav til foretaket, men ikke nødvendigvis til dem som faktisk leder eller utfører arbeidet på det konkrete prosjektet.

I praksis kan et selskap ha nødvendig kompetanse registrert ett sted i landet, mens prosjektet gjennomføres et helt annet sted.

Personen med kvalifikasjonene trenger ikke engang å være involvert i prosjektet.

Som utvalget skriver: «Reglene sikrer ikke at den som har kvalifikasjonene faktisk utfører eller leder arbeidet.»

Les også:

Preker ikke for enigheten

Da er det vanskelig å forstå hvordan kravet alene skal bidra til bedre kvalitet.

Skjæran fortjener støtte når han forsøker å gjøre noe med boligkrisen. Skal målet om 130.000 boliger bli mer enn en ambisjon, må regjeringen være villig til å gjennomføre nødvendige forenklinger også når enkelte interessegrupper protesterer.

MEF ber derfor kommunalministeren følge opp målet om økt boligbygging med konkrete regelverksforenklinger, fjerne dokumentert ineffektive krav og prioritere tiltak som faktisk gir flere boliger fremfor mer byråkrati.

Norge trenger flere boliger. Entreprenørene trenger flere oppdrag. Da må vi bruke virkemidler som virker. Ikke holde fast ved regler som utredningene allerede har vist ikke leverer resultatene de var ment å gi.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.