TEF bekymret for lav rekruttering

– Når det er snakk om byggfag, tenker mange på de store fagene. Det er viktig at beslutningstakere også er kjent med de små fagene, som tak- og membrantekkefag, sier direktør Susanne Vist i Takentreprenørenes forening (TEF).

Bransjeforening, med noen av de største medlemsbedriftene i spissen, inviterte derfor både fylkes- og stortingspolitikere, samt NHO Viken og faglærere til møtet hos Protan i Lier mandag, for å diskutere utfordringene som bransjen deres står overfor.

– Våre medlemsbedrifter har i kanskje større grad enn bedrifter i andre deler av byggenæringen behov for mer kvalifisert arbeidskraft. Vekst er vanskelig fordi de ikke har tilgang på den arbeidskraften de trenger, sier hun.

Stadig større behov

Vist håper mandagens møte er startskuddet for mer systematisk arbeid for å rekruttere ungdom til taktekkerfaget.

- Bedriftene i takbransjen forstår at bransjen selv har et stort ansvar for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, og for kompetanseheving. Det er samtidig både i storsamfunnets og lokalsamfunnets interesse at bedriftene i bransjen har kvalifisert arbeidskraft. Derfor har bransjen også forventninger til myndigheter, både nasjonalt og lokalt, sier hun.

Vist påpeker at kvalfiserte taktekkere sørger for tette tak og sikrer verdier for kunder og samfunn.

– I fremtiden vil det også bygges flere komplekse tak som skal brukes til mer enn klimaskall, noe som tilsier større behov for fagutdannet arbeidskraft, ikke mindre, sier hun.

Erik Øyno, administrerende direktør i Protan, legger til at bransjen de siste fem til ti årene har vært veldig avhengig av innleid arbeidskraft.

– Vi har fått mye kompetent arbeidskraft fra land som Polen. Framover tror vi den arbeidskraften blir værende i de landene, fordi det er stor vekst der. Vi må derfor jobbe for å skape en større base med kompetente unge mennesker som vil jobbe i takbransjen, sier han.

- Bransjens største utfordring

IcopalTak og Nortekk Entreprenør er blant bedriftene som merker at det er vanskelig å fylle lærlingeplassene.

– Dette er den største utfordringen vi har i bransjen vår. Vi må gjøre vårt, men det er også viktig å vekke politikerne slik at de legger forholdene til rette. De kan bidra med incentiver, og så må vi markedsføre faget vårt bedre. Vi må gjøre faget attraktivt, sier daglig leder Bjørn - Fredrik Johanssen i Nortekk Entreprenør.

Kenneth Johansen Kløw , direktør i IcopalTak, mener bransjen og fylkeskommunene burde samarbeide bedre.

– Det burde legges til rette for at bedriftene melder inn antall ledige lærlingplasser og at en koordinator så kan sette aktuelle kandidater i kontakt med bedriften. Nå famles det litt i blinde, og det er tilfeldig hvem som ringer og søker. Det er en dårlig løsning, sier han.

Kløw påpeker også at det er viktig at bransjen blir flinkere til å markedsføre faget for ungdom.

– Jeg tror mange blir lærlinger i for eksempel tømrer- og murerfaget fordi de vet hva de går til, mens de er mer usikre på hva tak- og membransfaget egentlig er. Vi må synliggjøre oss mer. Vi må vise hva faget handler om, og sette det i en samfunnsmessig kontekst, sier han.

– Vi må også få fram at det er store karrieremuligheter i vår lille bransjen. Det er mange eksempler på lærlinger som er blitt taktekkere, deretter baser og så prosjektledere. De flinkeste prosjektlederne blir igjen ofte avdelingsleder. Jeg tror det sånn sett er større muligheter i de små fagene enn i de store og velkjente byggfagene, legger han til.

– Må informere mer

Stortingsrepresentant Turid Kristensen for Høyre deltok på møtet, og sier hun kjenner godt til problematikken.

– Det er et stort problem for bransjen, men det positive er at jeg tror det går an å gjøre noe med det. Jeg tror at ungdom i større grad må forstå hva faget handler om, og alle de spennende mulighetene som er i bransjen. Vi må få informere, slik at de blir mer interessert i yrkene som skriker etter lærlinger, sier hun.

Kristensen tror ikke på noen «quick fix», men sier opplæringskontorene sammen med bedriftene selv kan besøke ungdomsskoler, og vise elever hva faget handler om.

- Samtidig må vi jobbe med informasjon til rådgivningstjenesten på ungdomsskolene. Karriereveiledere gjør en kjempeviktig jobb, men det er ikke så enkelt for hver enkelt av dem å ha nok kunnskap om alle mulighetene som faktisk finnes, sier hun.