Innlegg: Norge følger standardene – ikke en særnorsk linje

I en artikkel i Dagens Næringsliv 17. mai hevder konstituert administrerende direktør Tina Sletbak-Akerø i Treindustrien blant annet at Danmark, Finland og Sverige har regelverk som gir uttelling for såkalt lagret biogent karbon i bygg. Det fremstilles som om Norge nå avviker fra praksis i resten av Norden. Det stemmer ikke.

Les også:

Innlegg: Klimakrav i bygg: Det som teller, må telles riktig

Alle de nordiske landene bygger sine klimagassberegninger på de samme europeiske standardene, herunder EN 15804 og tilhørende LCA-metodikk. Ingen av landene har særregler som gjør midlertidig karbonlagring i trematerialer ekvivalent med permanente utslippsreduksjoner. Biogent karbon skal ikke behandles i klimaregnskapene nettopp fordi karbonet ikke er permanent fjernet fra kretsløpet. Det er derfor sterkt misvisende når Treindustrien forsøker å fremstille dette som en konkurranseulempe skapt av norske myndigheter eller DiBK.

Det er også viktig å forstå forskjellen mellom permanent fanget CO₂ og midlertidig lagring av karbon i treprodukter. CCS innebærer at CO₂ faktisk fjernes fra utslippsstrømmen og lagres permanent. Dette er dokumenterte utslippsreduksjoner som både IPCC og IEA peker på som nødvendige for å nå klimamålene. Midlertidig lagring av karbon i et bygg er noe helt annet. Karbonet er fortsatt en del av det biologiske kretsløpet og vil normalt frigjøres igjen ved endt levetid – det er et nullsumsspill, og effekten er derfor kort og greit null.

Treindustrien argumenterer samtidig med referanse til kommersielle sertifisering og beregningsverktøy som ikke tilfredsstiller kravene i felleseuropeiske og internasjonale standarder for klimagassberegninger. Dette er modeller som i stor grad er utviklet for markedsføring og politisk påvirkning, ikke for standardisert og sammenlignbar klimadokumentasjon.

Den ferske IVL-rapporten «Trä vs. Betong» (2025) illustrerer nettopp hvor komplekst dette bildet er. Rapporten understreker at karbon lagret i treprodukter ikke representerer en permanent klimanytte, og at hele livsløpet må vurderes – inkludert skogbruk, biodiversitet, arealbruk og hva som skjer når bygget faktisk tas ut av bruk. Rapporten viser også at standardutførelsen av bygg i tre kommer mye dårligere ut på samlet biodiversitetspåvirkning sammenlignet med bygg i andre materialer.

Det er positivt at DiBKs forslag til klimakrav i TEK17 bygger på etablerte standarder, etterprøvbar metodikk og teknologinøytrale prinsipper. Klimaregelverket må baseres på vitenskapelige og standardiserte livsløpsanalyser – ikke materialpolitiske kampanjer fra Treindustrien og kommersielle aktører som miljøsertifiserer bygg.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.