EU øker presset på Norge: – Kan bli stygt

EU-kommisjonen har økt presset betraktelig, opplyser kilder i Brussel til NTB.

– Jeg er ganske bekymret. Det vi nå hører fra alle offisielle møter, i ulike sammenhenger, er at EU har skrudd til på dette med etterslepet. Det er det første punktet i alle møter hele tiden, uavhengig av hva de prater om, sier en av kildene.

I sin EU/EØS-politiske redegjørelse i forrige uke bekreftet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) delvis bildet. Der framholdt han blant annet at EØS-avtalen blir mer og mer utilstrekkelig.

– Det blir stadig dyrere for oss å ikke få ned etterslepet, sa Eide etterpå til NTB.

Tirsdag skal Stortinget ha debatt om redegjørelsen.

Historisk veikart

En av grunnene til at EU øker presset, er at alle tre EU-institusjonene – kommisjonen, Rådet og parlamentet – i slutten av april ble enige om et historisk veikart og en tidslinje for en lang rekke lovforslag.

Drøyt 40 lovpakker og initiativer skal være ferdig forhandlet og vedtatt innen utgangen av 2027.

Det skal aldri før ha skjedd at EU-institusjonene er blitt enige om faste tidsfrister – og det før kommisjonen har lagt forslagene på bordet.

Med andre ord har EU økt presset på seg selv.

Og det spiller nå over på EØS-landene, forteller kildene i Brussel.

Uvanlig klar beskjed

Gjennom EØS-avtalen er Norge og de andre EØS-landene Island og Liechtenstein forpliktet til å ta inn nye EU-regler fortløpende for å sikre lik konkurranse i det indre markedet. I avtalen står det i klartekst at relevante rettsakter skal innføres «så nær som mulig i tid» etter at de er vedtatt i EU.

Men der synder EØS-landene. Mange rettsakter har ligget på vent i årevis, og det berømte etterslepet er nå på 565 rettsakter, ifølge Utenriksdepartementet , godt over den «magiske» grensen på 500 rettsakter.

Det er EØS-komiteen som formelt innlemmer nye EU-lover. På komiteens siste møte 30. april skal EU ha gitt en uvanlig klar beskjed:

De vil ikke lenger finne seg i EØS-landenes sendrektighet når det gjelder å innføre relevant EU-regelverk.

Kinaputter og kirsebær

EUs irritasjon over etterslepet er vel kjent. Men den siste tiden har det strammet seg til, forteller kildene i Brussel.

– EU har blitt krassere. På handelsområdet blir ting enda vanskeligere på grunn av etterslepet, sier en av dem.

En annen peker på at Norge kan havne utenfor når EU innfører sitt «Made in Europe»-regime.

– EU-kommisjonen ser stadig oftere på Norge som et tredjeland, sier vedkommende.

– Dette kan bli stygt, sier en tredje kilde som tror det kan komme flere saker som den mye omtalte saken om jernlegeringer, der Norge havnet på utsiden av EUs tollmur.

– Vi får kanskje ikke et kjempesmell, men det kan bli mange kinaputter, sier kilden.

– Hva er grunnen til dette?

– Det er jo det vi kaller kirsebærplukking, hvor Norge velger å trenere områder noen mener vi ikke tjener på, eller at vi ønsker bedre betingelser enn alle andre. Så er det den geopolitiske situasjonen, der EU ser at andre land er mye mer villige til å nærme seg EU og ha et mer konstruktivt samarbeid, som Sveits, Storbritannia og Ukraina.

NTB har bedt EU-kommisjonen om en kommentar, men har foreløpig ikke fått svar.

Straffer seg

Blant lovpakkene som ligger i kø, er en rekke viktige direktiver og forordninger, som fem energidirektiver, samt lovene for nullutslippsindustri (NZIA), kritiske råmaterialer (CRMA) og EUs digitale tjenestedirektiv (DSA).

At Norge ikke har innført NZIA og CRMA, hindrer også adgang til viktige støtteordninger.

– Det som ofte blir glemt, er at det er bra for Norge og norsk konkurransekraft at vi har det samme regelverket som våre europeiske samarbeidspartnere, påpeker leder for NHOs Brussel-kontor, Anne-Line Kaxrud, til NTB.

Sendrektigheten straffer seg allerede, ifølge kildene:

– Når Norge vil ha mer samarbeid på nye områder, så sier EU bare nei, sier de.

Andre ting som trekkes fram, er adgang til EUs helseunion og satellittsamarbeidet, der Norge har jobbet i årevis for å få bli med. Men foreløpig har EU holdt døra stengt.