Finansminister Jens Stoltenberg offentliggjør enkelte nøkkeltall tirsdag morgen, før regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett legges frem senere på dagen.
Foto: Heiko Junge / NTB
Heiko Junge / NTB
Oljepengebruken reduseres til 579 milliarder kroner i revidert budsjett
Regjeringen vil bruke 579 milliarder kroner fra oljefondet i revidert nasjonalbudsjett i år, 400 millioner mindre enn i statsbudsjettet.
Det er et fall i oljepengebruken på 0,1 prosentpoeng til 2,7 prosent. Ifølge regjeringen er dette et såkalt nøytralt budsjett – altså et budsjett som verken bidrar til å øke eller senke takten i norsk økonomi.
Samtidig justeres prisveksten (KPI) opp til 3,5 prosent i de såkalte nøkkeltallene , som legges fram noen timer før resten av det reviderte nasjonalbudsjettet tirsdag. Arbeidsledigheten blir liggende stabilt på 2,1 prosent, mens vekst i bruttonasjonalprodukt justeres knapt ned til 1,7 prosent.
Slang på fem millioner i forhandlingene
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 som ble lagt fram i høst, ble det satt av 579,4 milliarder oljekroner, og det ble lagt opp til et uttak på 2,8 prosent fra Statens pensjonsfond utland (SPU).
I det endelige budsjettet , etter at regjeringen hadde forhandlet med sine budsjettpartnere, endte oljepengebruken på 584 milliarder kroner. I forhold til dette er det altså foreslått et fall på 4,9 milliarder.
Forskjellen mellom det foreslåtte budsjettet og det endelige budsjettet skyldes de tøffe budsjettforhandlingene. Skal Arbeiderpartiet få flertall for sine budsjettforslag, må de nemlig bli enige med hele fire partier: Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.
Ligger an til økt usikkerhet
– Det blir krevende, for det er fem ulike partier. Men jeg mener vi så både i fjor vår og i fjor høst at det er fullt mulig for partiene å få gjennomslag for viktige ting som barnehager, kollektivtransport, minsteytelser, tannhelsereform, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i Politisk kvarter på NRK tirsdag morgen.
Departementet skriver videre at aktiviteten i norsk økonomi ventes å holde seg oppe, samtidig som konflikten i Midtøsten bidrar til økt usikkerhet. Den har bidratt til at det ligger an til økt prisvekst og renteøkninger, som sakker opp økonomien litt.