Innlegg: Alle skal visst ikke med

Nylig presenterte statsråd Skjæran en rekke tiltak for å få fart på boligbyggingen og redusere byggekostnadene: forenkling av teknisk forskrift, endringer i tilsyn og kontroll, bedre bruk av eksisterende bygg og et velfungerende leiemarked. Lite av dette er det egentlig mulig å være uenig i.

Problemet er det som ikke sto der. 

For ingen av disse tiltakene gir effekt før om flere år. Dermed viderefører Skjæran feilsporet Stenseng valgte: bare lov-, regel- og prosessendringer – uten et eneste økonomisk virkemiddel.

På spørsmål om vi kan få tiltak som virker allerede i år, svarer han kun med at forsvar, velferd og kommuner stikker av med alle pengene. Dette står i skarp kontrast til krisepakkene Stortinget villig stiller opp med for næringer som er langt mindre rammet enn byggenæringen. 

Justert for lønnsutvikling har verken strøm, diesel eller mat blitt dyrere de siste 25 årene. Bolig derimot har blitt 37 prosent dyrere. Siden leiepriser utgjør 20 prosent av KPI – og dermed er den enkeltfaktoren som påvirker inflasjonen mest – er det oppsiktsvekkende at det ikke vises vilje til å få kapital tilbake til utleiesegmentet. Likevel er det nettopp strøm, mat og diesel politikerne griper til når de skal vise handlekraft. 

Konsekvensene er alvorlige: færre har råd til en trygg bolig, ulikhetene øker, verdiskapingen svekkes – og på sikt også statens skatteinntekter.

Det er her pengene burde brukes. Målet om 130 000 igangsatte boliger innen 2030 er regjeringens felles mål. Da burde alle departementer ile til Skjæran med virkemidler fra sin verktøykasse. Men Skjæran viste ingen vilje til å strekke seg utenfor Kommunal- og distriktsdepartementets andedam.

Alle skal kanskje med. Bare ikke byggenæringen. Vi får visst ikke være med før om et par år, når høringene og utredningene er ferdige.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.