Innlegg: Rett på byggesak – tysk inspirasjon og norsk virkelighet

Bak begrepet ligger en henvisning til tyske regler, hvor utbygging i etablerte områder i større grad kan skje uten reguleringsplan direkte i byggesak. Spørsmålet her er hva vil det i så fall innebære i Norge, og hvor langt unna er vi i dag?

Den tyske modellen

I Tyskland finnes det en adgang til å gi byggetillatelse direkte i sammenhengende bebygde områder, så lenge tiltaket føyer seg inn i eksisterende struktur. Vurderingen tar utgangspunkt i hva som allerede er bygget: volum, høyder, bruk og utnyttelse. Så lenge tiltaket føyer seg inn i dette bildet og ikke reiser nye planmessige spørsmål, kan byggetillatelse gis uten forutgående plan.

Ordningen fungerer som en planerstatning i konkrete tilfeller. Avklaringer som i Norge typisk skjer gjennom reguleringsplan, håndteres i stedet i byggesaken. Resultatet er kortere prosesser og større forutsigbarhet, i alle fall der tiltaket er moderat og konteksten tydelig.

Det er denne modellen som har vakt interesse i Norge. I møte med boligkrise og lange reguleringsløp har «rett på byggesak» blitt lansert som et mulig grep for raskere utbygging.

Norsk rett: plan først, byggesak etterpå

Utgangspunktet i norsk plan- og bygningsrett er at arealbruken skal avklares gjennom plan, mens byggesaken er en gjennomføringsfase. Byggesaksbehandlingen er ikke ment å erstatte planavklaringen, men å bruke allerede fastsatte rammer i et konkret prosjekt.

Kommuneplanens arealdel og reguleringsplan er begge rettslig bindende arealplaner, men de har ulike funksjoner og detaljeringsgrad. Arealdelen trekker de overordnede linjene for arealbruken i kommunen. Reguleringsplanen går ned i detalj og fastsetter konkrete rammer for utbygging i et avgrenset område.

Når arealdelen er generell og overordnet oppstår behovet for regulering. Reguleringsplanen er da et nødvendig verktøy for å ta stilling til spørsmål som arealdelen ikke er utformet for å besvare.

Bygging uten reguleringsplan – et snevert unntak

Norsk rett har ikke helt stengt for bygging i uregulerte områder. Der kommuneplanens arealdel gir klare rammer har det vært adgang til å gi byggetillatelse direkte. I praksis har dette først og fremst vært aktuelt for mindre tiltak og for begrenset fortetting i etablerte boligområder.

Samtidig har dette alltid vært et unntak. Der tiltaket har reist spørsmål om utnyttelse, volum, høyder eller nabovirkninger som arealdelen ikke avklarer, har reguleringsplan vært ansett nødvendig. Nettopp fordi arealdelen ikke er ment å håndtere slike detaljer.

Hva blir nytt?

Norsk rett åpner derfor allerede for bygging uten reguleringsplan, men innenfor snevre rammer og med betydelig kommunalt skjønn.

Det nye i dagens debatt er ønsket om å flytte langt mer av den planmessige avklaringen over i byggesaken. En slik ordning vil ikke være en videreføring av gjeldende rett, men et reelt systemskifte.

Å gjøre «rett på byggesak» til mer enn et begrenset unntak innebærer en forskyvning av planmyndigheten. I kjernen av denne diskusjonen ligger en avveiing mellom hensynet til offentlig planmyndighet, kontroll og rettslig forutberegnelighet på den ene siden, og ønsket om raskere og mer forutsigbar utbygging på den andre.

Skal det bli noe fart på byggingen, er dette ett av tiltakene som kan bidra.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.