Næringen tar ansvaret

En sterkere miljøtankegang kom for alvor inn som et viktig element for både oss som privatpersoner og for næringslivet på 2010-tallet. Det blir langt viktigere på 2020-tallet.

2020-tallet kan bli stående som tiåret som virkelig endret utviklingen innen klimaarbeidet, også i byggenæringen. Det kan bli som NHO-sjef Ole Erik Almlid påpekte i sin avslutningstale på Årskonferansen til NHO onsdag; dette kan bli stående som tiåret man husker flere generasjoner frem i tid. Men da må det handles.

Fra scenen på årskonferansen ble det trukket frem en rekke produkter, løsninger og selskaper i bærekraftens navn. Disse kom fra både inn- og utland, og etter å ha hørt på hva som kom frem blir det mer og mer tydelig at den norske byggenæringen ikke har mye å skamme seg over i et slikt bilde. Heller tvert om. Vi har opplagt et stort ansvar som en stor utslippsaktør både på verdensbasis og her hjemme i Norge, men vi er dermed en like stor del av løsningen. Og næringen er beredt til å ta dette ansvaret som ligger på næringens skuldre. Dette arbeidet er også allerede godt i gang. Omveltningen som har blitt bygget frem i løpet av bare noen få år er faktisk omfattende, og det er mange land som har mye å hente av inspirasjon i jobben som er gjort her i Norge.

På verdensbasis er det en mer eller mindre etablert sannhet at byggenæringen står for rundt 40 prosent av det samlede klimagassutslippet. I Norge mener man at dette nå skal ligg på rundt 15 prosent. Dette er fortsatt et betydelig tall, og det er mye å ta tak i for tiden fremover. Dette gjelder både hva vi bygger fremover, men ikke minst også gjennom å ta vare på det vi har på en bærekraftig og fremtidsrettet måte. Dessuten vil det bli viktigere å finne stadige forbedringspunkter på hvordan utbygningene blir gjennomført, og her er det mye å hente.

Men for årene fremover må vi våge å se enda lenger og bredere. Virksomhetene i vår hjemlige byggenæring kan selvsagt gjøre mye i Norge, men mulighetene burde også ligge åpne til å kunne gjøre enda mer innen bærekraft utenfor landets grenser. Nettopp dette å kunne bygge godt og bærekraftig burde kunne bli en sterk eksportartikkel for en rekke ulike aktører gjennom hele verdikjeden. Vi ser flere eksempler på dette allerede, men det vil komme mer. Og potensialet for å kunne gjøre endringer som virkelig betyr noe utenfor landets grenser er store.

Skal den lokale næringen vår ta nye kvantesprang er vi avhengige av at en hel næring drar i samme retning. Det gjelder ikke minst for byggherrene, som sitter med en stor del av løsningen. Det må stilles krav til bærekraft til byggenæringen og dens aktører. Om myndighetene og byggherrene stiller strenge krav, vil næringen måtte strekke seg for å svare på disse kravene, og dette vil være med å dra alle i riktig retning. Dette gjelder ikke minst de seriøse, og de som vil og klarer å ta ansvar. Dette vil opplagt også være med på å styrke konkurransekraften i vår lokale næring og de utførende virksomhetene. Det finnes virkemidler i konkurranselovgivningen som også helt klart kan åpne opp for dette.