Vil bli mer statlig styring
Planleggingen og prosjekteringen av store infrastrukturprosjekter er en omfattende, kompleks og dessverre også en langtekkelig oppgave. Utbygger vil gjerne ofte gjennomføre prosessen så raskt som mulig, men det er alltid en lang rekke instanser som skal si sitt i denne type prosesser. Slik må vi til en viss grad selvsagt også ha det, men vi må sørge for at ikke små pressgrupper kan stanse eller forsinke store samfunnsnyttige oppgaver.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Dette vil alltid være en vanskelig balansegang – hvor mye makt skal lokaldemokratiet og de ulike særinteressene ha i forhold til sentrale myndigheter og statlige etater.
Spesielt ser vi ofte denne utfordringen innen større veiutbygginger. Mange store utbygginger har en planleggingstid på rundt ti år. Dette er alle enige om at er altfor lenge. Viktige samfunnsutbygginger kan vi ikke bruke så mye tid på å planlegge. Men vi har bygget opp et så kompleks apparat rundt denne typen oppgaver, med mange som har stor innflytelse og innsigelsesrett, gjerne opptil flere ganger – noe som medfører at denne type prosesser tar lang tid.
I forbindelse med utbyggingen av Boknafjordtunnelen på Rogfast-prosjektet, ser vi nå denne utfordringen materialisere seg. Fra Harestad i Randaberg kommune til Laupland i Bokn kommune i Rogaland, skal verdens lengste undersjøiske veitunnel – Boknafjordtunnelen – på 26,7 kilometer bygges. Gigantprosjektet går gjennom to av Norges minste kommuner, men som samtidig har plan- og bygningsmyndigheten over det nasjonale prosjektet. Når Bokn kommune har utsatt behandlingen av sin reguleringsplan to ganger, skjønner vi at prosjektleder Tor Geir Espedal i Statens vegvesen begynner å miste tålmodigheten. Dette kan selvsagt gi forsinkelser til hele utbyggingen, og det er uheldig for en så viktig utbygging som har så stor samfunnsnytte – for både regionen og hele landet.
Lokale grupper må naturligvis få muligheten til å si sitt – de vil tross alt i stor grad bli berørt av en slik utbygging. Vi må likevel ikke få det slik at store utbygginger, som uansett skal og vil komme, blir unødvendig forsinket. Vi har den senere tiden sett at departementer i større grad enn før har gått inn og gitt utbygginger statlig planstyring – der man altså i en viss grad kan overstyre lokale interesser. I noen tilfeller vil dette være helt nødvending, og dette vil vi nok også se enda mer av fremover – og spesielt vil dette da gjelde utbygginger av stor regional og nasjonal verdi. Et eksempel på dette er utbyggingen av Ringeriksbanen der Ketil Solvik-Olsen skar gjennom og ga utbyggingen statlig styring ettersom kommunene ikke klarte å bli enige om hvor den nye trassen skulle gå.
Samferdselsministeren sier også til Byggeindustrien at det vil bli mer bruk av statlige planer. Det at dette blir mer vanlig vil nok også i større grad kunne legge press på lokale krefter om å holde et forventet tempo. Bare det vil kunne gi kortere planprosesser fremover.