Innlegg: Ombruk av hulldekker i praksis

Skanska bygger nå Midtbygda behandlingssenter for Bergen kommune. Nybygget er på om lag 14.000 kvadratmeter og rommer blant annet korttidsplasser, rehabilitering, dagaktivitetssenter og parkeringsanlegg. Prosjektet er utviklet i samspill med tydelige og ambisiøse krav til klima og miljø.

Målet er å redusere klimagassutslipp fra materialbruk med 40 prosent sammenlignet med et referansebygg. Ombruk av hulldekker ble tidlig vurdert som et tiltak, både for å bidra til målet, og for å bygge kompetanse hos byggherre og entreprenør. Elementene ble hentet fra et bygg fra 1994 som ikke var prosjektert og bygd for demontering. Det gjør erfaringene ekstra relevante for dagens bygningsmasse.

Bygg videre på kunnskapen fra SirkBygg

Les også:

PLUSS

PLUSS

– Satte ny rekord i ombruk av hulldekker

Midtbygda behandlingssenter har også vært et viktig referanseprosjekt i FoU-prosjektet SirkBygg (2021–2025), ledet av Skanska, med støtte fra Norges Forskningsråd. Prosjektet rettet søkelyset mot hvordan nybygg kan prosjekteres og oppføres med tanke på framtidig demontering og ombruk. Vi har beskrevet mål, hensikt og resultater fra SirkBygg-prosjektet i en tidligere publisert artikkel på bygg.no. Bakgrunnen for FoU-prosjektet var et økende behov for å redusere ressursbruk, avfall og klimagassutslipp i byggsektoren. For byggherrer innebærer dette et skifte fra tradisjonell «bruk og kast»-tenkning til bygg som fungerer som langsiktige materialressurser. Erfaringene fra SirkBygg skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag for både byggherrer, prosjekterende og utførende i overgangen til en mer sirkulær byggebransje.

En avgjørende forutsetning for ombruken av hulldekker ved Midtbygda var resertifisering etter NS 3682 «Hulldekker av betong til ombruk», med krav til planlegging, demontering, prøving og dokumentasjon. Skanska bidro i utviklingen av denne standarden etter gjennomføringen av ombruk av hulldekker ved Oslo Storbylegevakt.

Prøvingen av hulldekkene ble utført på fabrikk, og inkluderte visuell kontroll, fullskala bruddtesting og trykkfasthetsmålinger. Seks elementer ble testet i full skala, og alle tilfredsstilte kravene til bæreevne for både moment- og skjærbrudd. Det ga grunnlag for nødvendig ytelseserklæring og dokumentert ytelse på nivå med nye elementer.

Demontering driver kostnaden

Den største kostnads- og risikodriveren var demontering. Før hulldekkene kunne frigjøres, måtte det etableres omfattende stemplingsreis. Fugestøp og elementender ble kuttet før elementene ble løsnet og senket kontrollert. Arbeidet ble utført vinterstid, som ga ekstra utfordringer knyttet til vannkjølt sag og frost. Planen om å fjerne påstøp og fugestøp på byggeplass viste seg for tidkrevende, og elementene ble derfor sendt til Heidelberg Prefabs fabrikk på Askøy, der påstøpen ble fjernet ved meisling. Til tross for kompleksiteten oppsto det få skader, og rundt 1200 kvadratmeter hulldekker ble demontert.

Av de demonterte elementene ble 1038 kvadratmeter tilpasset og gjenbrukt. Det tilsvarer 62 prosent av hulldekkene fra det gamle bygget og dekker 56 prosent av hulldekkebehovet i nybygget. Bearbeidingen på fabrikken var svært ressurskrevende. Fjerning av påstøp og fugestøp, manuell saging og nye utsparinger tok om lag sju ganger så lang tid som produksjon av nye elementer. Når elementene først var ferdig tilpasset og dokumentert, gikk remonteringen derimot uten vesentlige utfordringer.

Kostnadene må ned

Totale merkostnader for ombruk ble beregnet til om lag 3,85 millioner kroner, rundt 3.700 kroner per kvadratmeter. Sammenlignet med nye hulldekker produsert med betong i Lavkarbonklasse B, ble klimabesparelsen beregnet til 37 kg CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter, totalt rundt 38 tonn. Det gir en karbonreduksjonskostnad på om lag 100 kroner per spart kilo CO₂. Det er høyere enn flere alternative klimatiltak som tradisjonell lavkarbonbetong, lavkarbonbetong med karbonfangstsement eller elektrifisering av byggeplass, som ofte anslås til henholdsvis 1–3 kroner, 4–8 kroner og 18 kroner per kg CO₂ redusert. Næringen har vist at ombruk av hulldekker er mulig, men tallenes tale viser tydelig at det er vanskelig å forsvare som kostnadseffektivt CO₂-tiltak med dagens metoder og regelverk.

Prosjekter må planlegges for demontering

Skal ombruk bli et mer konkurransedyktig tiltak i framtiden, er det viktig at vi allerede i dag prosjekterer nye bygg for fremtidig demontering. Tiltakene som gjør størst forskjell handler om å redusere tidsbruk, riggbehov og usikkerhet i demontering og bearbeiding. Erfaringene fra SirkBygg og arbeidet med DfD, Design for Disassembly, peker særlig på disse grepene som suksessfaktorer:

• Bruk av demonterbare forbindelser mellom hulldekker og øvrig bæresystem
• Optimaliserte løsninger for fuger og påstøp med tanke på framtidig demontering og ombruk
• Sørge for tilgjengelige og gjenbrukbare løftepunkter
• Benytte et enkelt og helhetlig bæresystem
• Benytte standardiserte dimensjoner og spennlengder
• Redusere antall unike elementtyper i samme bygg
• Begrense omfang av tekniske gjennomføringer
• Dokumentere hulldekkenes kapasitet, geometri og produksjonsdata
• Sikre sporbar og varig digital dokumentasjon gjennom byggets levetid

Vi må se hele bildet

Selv om ombrukskostnadene kan reduseres, vil karbonreduksjonskostnaden trolig fortsatt være høy i mange tilfeller. Derfor må vi også diskutere hva vi faktisk sparer; materialer, avfall, uttak av ressurser og naturinngrep. I Midtbygda ligger det en materialbesparelse på i overkant av 350 tonn armert betong. Det er en verdi som ikke fullt ut fanges i CO₂-regnskapet alene.

Erfaringene fra arbeidet vårt med Midtbygda sykehjem viser at ombruk av hulldekker fungerer i praksis. Neste steg er å gjøre det enklere, raskere og mer forutsigbart. Det er helt avgjørende hvis vi skal lykkes med å skalere ombruk, slik at vi går fra pilot til normal prosjekthverdag.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.