Snorre Waage Sand (til venstre) og Stian Heimdal. Foto: Advokatfirmaet DLA Piper Norway
Innlegg: Ny dom fra Høyesterett - NS 8406 åpner ikke for overtakelse ved bruk
Høyesterett avsa 24. april 2026 dom i saken HR-2026-965-A mellom Tesliåsen AS og Melhus Sparebank.
Innlegg av:
Stian
Heimdal og Snorre Waage Sand, Advokatfirmaet DLA Piper Norway AS.
Dommen avgjør et
spørsmål mange i bygge- og anleggsbransjen kjenner seg igjen i: Kan et
kontraktsarbeid anses overtatt uten at det er gjennomført en formell
overtakelsesforretning etter NS 8406? Høyesteretts svar er klart nei. Etter NS
8406 skjer overtakelse ved overtakelsesforretning. Standarden suppleres ikke av
regler om overtakelse ved brukstakelse.
Bakgrunnen for tvisten
Saken gjelder en
kontrakt om bygging av gang- og sykkelvei på strekningen Tesliåsen–Sæterbakken
i Trondheim kommune. Kontrakten ble inngått 8. juli 2021 mellom Tesliåsen AS og
BVT Entreprenør AS, og er basert på NS 8406.
Underveis i
prosjektet ble entreprenøren kjent med at det var vesentlig mer masser i
traseen enn prosjekteringsunderlaget hadde lagt opp til, og det ble sendt en
rekke endringsmeldinger fra april til november 2022. Partene gjennomførte
befaring 31. mai 2022, hvor kontraktsarbeidet ble gjennomgått og enkelte mindre
avvik ble påpekt, samtidig som det ikke var bestridt at anlegget i all hovedsak
var ferdig på dette tidspunktet.
Det ble likevel
ikke innkalt til og gjennomført overtakelsesforretning etter denne befaringen,
fordi partene var uenige om kostnadene ved masseforflytningene og om mangler
ved dokumentasjonen. Entreprenøren innkalte senere til overtakelsesforretning
24. november 2022, og denne ble gjennomført 2. desember 2022 uten at byggherren
møtte. Byggherren mente da at kontraktsarbeidet allerede var overtatt i mai
eller juni 2022, og at entreprenørens krav derfor var prekludert.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett tok
utgangspunkt i de alminnelige prinsippene for tolkning av standardkontrakter og
understreket at slike avtaler som hovedregel skal tolkes objektivt. Det skal
sterke grunner til for å fravike det som følger av en naturlig forståelse av
ordlyden.
Den sentrale
bestemmelsen for Høyesterett var NS 8406 punkt 24.1 første ledd, hvor det fremgår
at kontraktsarbeidet overtas av byggherren ved overtakelsesforretning. Etter
Høyesteretts syn tilsa en ren ordfortolkning at overtakelse bare finner sted
ved overtakelsesforretning, og åpnet ikke for andre alternative overtakelsesmåter.
Denne forståelsen
ble ytterligere underbygget av NS 8406 punkt 24.6 vedrørende byggherrens
urettmessige brukstakelse. I denne bestemmelsen fremgår det at byggherren,
utover det som følger av punkt 24.5, ikke har rett til å ta kontraktsarbeidet i
bruk før overtakelsen uten entreprenørens samtykke. Høyesterett påpekte at slik
brukt utgjør mislighold, og at dette talte klart for at brukstakelse ikke er en
alternativ overtakelsesmåte.
Høyesterett la
også vekt på standardens system. Etter NS 8406 punkt 24.2 skal det føres en
detaljert protokoll fra overtakelsesforretningen. Den skal blant annet opplyse
om hvem som deltok, hvilke mangler som eventuelt foreligger, frister for
utbedring og om kontraktsarbeidet overtas eller nektes overtatt. Protokollen
har som formål å bidra til notoritet og sørge for at overtakelsesforretningen
er et klart skjæringstidspunkt. Overtakelsen fungerer også som
skjæringstidspunkt for flere forhold i NS 8406, som blant annet dagmulkt og
sluttoppstilling. Dette forutsetter at overtakelsestidspunktet kan
identifiseres på en entydig måte, noe som underbygget at byggherren først overtar
ved gjennomføring av overtakelsesforretning.
I sin vurdering
trekker også Høyesterett linjene bakover i standardhistorikken. Høyesterett peker
på at eldre standarder som NS 3401 og NS 3430 åpnet for bruksovertakelse, men
at senere standarder som NS 3431, bygger på at overtakelse skjer ved
overtakelsesforretning som eneste fremgangsmåte. Ifølge Høyesterett fremstår
dette som et bevisst valg fra standardutviklernes side for å sikre et entydig
overtakelsestidspunkt med klare rettsvirkninger.
På denne bakgrunn
avviste Høyesterett anførselen om at NS 8406 åpnet for overtakelse ved bruk som
alternativ overtakelsesmåte. Bakgrunnsrett kan være relevant når avtalen ikke
gir en klar løsning, men her mente Høyesterett at ordlyden og systematikken i
kapittel 24 var entydig. Konklusjonen ble derfor at overtakelse av
kontraktsarbeidet etter NS 8406 skjer ved overtakelsesforretning i tråd med
kapittel 24.
Hva betyr dommen for bransjen?
Dommen sender et
tydelig signal om at formalitetene i NS 8406 må tas på alvor, og etter vår
vurdering må tilsvarende gjelde for NS 8405 og NS 8407. Overtakelsesforretning
må gjennomføres i tråd med standardvilkårene dersom partene ikke har avtalt noe
annet. En avvikende avtale om overtakelsesmåte må eventuelt være klar.
For byggherrer
betyr dette at man ikke bør basere seg på at bruk eller passivitet hos
entreprenøren automatisk utløser rettsvirkningene som ellers knytter seg til
overtakelse. For entreprenører er dommen en påminnelse om å innkalle til
overtakelsesforretning i tide og sørge for at prosessen blir dokumentert på den
måten NS 8406 forutsetter.
Og for begge parter er lærdommen den samme: Dersom man ønsker en annen
løsning enn den standarden legger opp til, må det avtales tydelig.
Høyesterett rydder her av veien et spørsmål som i praksis kan få stor
betydning for den videre håndteringen av kontraktsforholdet; som dagmulkt,
sluttoppgjør, reklamasjonsfrister og søksmålsfrister. Det gjør dommen relevant
langt utover den konkrete tvisten om gang- og sykkelveien i Trondheim.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.