Ved konkurser i byggebransjen oppstår det gjerne spørsmål om eier, styreleder eller daglig leder, i medhold av aksjeloven § 17-1, kan holdes personlig ansvarlig for de krav firmaet har mot seg.
Det klare utgangspunktet er at en kontrakt bare er bindende for avtalepartene, og at personer som innehar rollene som daglig leder og styreleder ikke hefter personlig for selskapets forpliktelser. Det sentrale poenget er at man gjennom organisering som aksjeselskap oppnår en ansvarsbegrensning for risikofylte virksomheter, og da må det kreves noe spesielt om man likevel skal bli holdt ansvarlig.
Til tross for lovens klare utgangspunkt, er det flere eksempler på slik gjennomskjæring i rettspraksis. For eksempel ved manglende sikkerhetsstillelse eller ved tilsidesettelse av sentrale plikter ved organisering og oppfølging av utførelse og arbeid, med påfølgende alvorlige feil og mangler ved arbeidet.
I en avgjørelse fra Hålogaland lagmannsrett i april 2024 (LH-2023-124394) ble en bedriftseier, som også var både styreleder og daglig leder i et entreprenørfirma, personlig dømt til å betale erstatning på nesten en million kroner til sine oppdragsgivere for to mangler ved oppføringen av en enebolig i Tromsø.
Vi har kommentert dommen og gitt en kortfattet oppsummering av saken.
Vår kommentar til dommen
I sin vurdering av saken, legger lagmannsretten til grunn at det skal en del til for at man kan skjære gjennom den ansvarsbegrensningen som ligger i aksjeloven, slik at personer i ledelsen kan holdes ansvarlig for det tap som er oppstått. Dette fremstår som en korrekt tilnærming for å ivareta ansvarsbegrensningen som følger av organisering som aksjeselskap.
Lagmannsretten gikk deretter over til en konkret vurdering av både oppfyllelse / ivaretakelse av offentligrettslige krav om kvalitetssikring og avvikshåndtering, samt andre relevante forhold. Retten vurderte konkret også daglig leders oppfølging av utførelsen, samt hans direkte rolle ved utførelsen av arbeidet.
Avgjørelsen viser at bedriftseiere som opplever konkurser for sitt entreprenørfirma må forvente å bli kikket nokså inngående i kortene hva gjelder etterlevelse av kravene i plan- og bygningsloven (PBL) og byggesaksforskriften (SAK10). Videre vil forsvarligheten av firmaets bemanning, kompetanse og organisering av prosjektene bli vurdert. I den grad det skal være aktuelt å ilegge ansvar, må det imidlertid foreligge årsakssammenheng mellom mislighold av disse kravene, og det tap som er oppstått.
Dersom en mangel skyldes tilsidesettelse av helt grunnleggende premisser for forsvarlig arbeid, slik som manglende prosjektering, eller manglende faglig utdanning og kompetanse hos utførende personell, og bedriftsledelsen var - eller burde vært - klar over dette, vil det være nærliggende å konkludere med erstatningsansvar.
Oppsummert kan dommen neppe sies å inneholde noen prinsipielle vurderinger, men den er likevel opplysende for å illustrere hvor grensen synes å gå for å ilegge personlig erstatningsansvar for feil og mangler i byggebransjen.
Avgjørelsen og øvrig rettspraksis viser at det ofte er mer nærliggende å idømme personlig ansvar der én og samme person samtidig innehar flere roller, for eksempel der vedkommende både er eier, daglig leder og styreleder.
Dette beror ikke i seg selv på at samme person innehar disse ulike rollene, men ganske enkelt på at ansvaret blir større desto flere roller man tar på seg.
Sakens bakgrunn
Et entreprenørfirma påtok seg å oppføre en enebolig for to forbrukere iht. bustadoppføringslova mot vederlag på NOK 9 950 000,-. Firmaet var ansvarlig søker, og blant annet ansvarlig utførende for tømrerarbeidet.
Det ble avdekket flere mangler ved boligen. Entreprenørfirmaet gikk deretter konkurs. Det var stilt garanti, men denne dekket ikke utbedringskostnadene for alle manglene. Oppdragsgiver gikk så til sak mot den personen som var (indirekte) eneeier av firmaet, samt både styreleder og daglig leder.
Hålogaland lagmannsrett sin vurdering og avgjørelse (LH-2023-124394)
Oppdragsgiverne krevde erstatning basert på følgende tre forhold:
- Feilmontering av fasadeplater (for smale horisontale lekter)
- Feilmontering av trapp og underdimensjonert trapperom
- Mangelfull sveising av stålramme som skulle sikre stabilitet mht. stedlige vindlaster
Lagmannsretten frifant bedriftslederen for feilen ved fasadeplatene. Det ble ikke påvist uforsvarlig organisering av prosjektet, utilstrekkelig bemanning, eller mangelfulle rutiner for kvalitetssikring og kontroll etter plan- og bygningsloven/byggesaksforskriften.
Lagmannsretten fant derimot grunnlag for å dømme bedriftslederen til å betale erstatning for feilen ved trapp/trapperom. Som daglig leder hadde han vært direkte involvert ved bestillingen av den aktuelle trappen – som var resultat av en endring bestilt av oppdragsgiverne etter kontraktsinngåelsen.
Den valgte trappen nødvendiggjorde en annen og sterkere utførelse av trapperommet enn opprinnelig prosjektert. Det ble imidlertid ikke gjennomført noen re-prosjektering i forbindelse med endringen. Videre ble det påvist at utførelsen av trapperommet også avvik fra de opprinnelige prosjekterte løsningene.
Lagmannsretten mente at entreprenørfirmaet - som ansvarlig utførende - hadde et selvstendig ansvar for å forsikre seg om at det ble utarbeidet nødvendig prosjektering i forbindelse med at det ble bestilt en ny trapp med annen type innfesting og annen utforming enn den som opprinnelig var planlagt.
Ettersom den daglige lederen hadde vært direkte involvert ifm. endringen og beslutningen om å konstruere trapperommet svakere enn opprinnelig prosjektert, fant lagmannsretten at det forelå ansvarsgrunnlag for erstatningskrav.
Videre dømte lagmannsretten bedriftslederen til å betale erstatning også for feilen med sveisearbeidet på stålrammen. Arbeidet hadde blitt utført av den daglige lederen selv, og var svært mangelfullt utført. Sentralt for lagmannsretten var at det var uaktsomt at han som daglig leder engasjerte seg selv til å utføre dette arbeidet, uten at han hadde noen formelle kvalifikasjoner som sveiser.
Som følge av feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten ble dommen opphevet av Høyesteretts ankeutvalg (HR-2024-1381-U) så vidt den gjelder erstatningsutmålingen for feilen ved sveisearbeidet på stålrammen, og sakskostnadene. For øvrig er dommen rettskraftig.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
