Utforming av skolenes uteareal

Direktoratet har oppfordret en tverrfaglig forskergruppe ledet av professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorèn til å skrive en rapport vedrørende betydning av skolens uteareal for barns fysiske aktivitet. Formålet med rapporten Skolens utearealer om behovet for arealnormer og virkemidler er å komme med forslag til krav som kan sikre bedre utearealer rundt fremtidens skoler. Sosial- og helsedirektoratets engasjement i forbindelse med skolenes utearealer bunner i en bekymringen for den økende inaktiviteten og generelle vektutviklingen i befolkningen, der barn og unge ikke er noe unntak. (vi bør fokuserere mer på inaktivitet en overvekt i seg selv) Klar sammenheng mellom gode uteområder og aktivitetsnivå Rapporten viser at det er en klar sammenheng mellom kvaliteten på skolenes uteområder og grad av fysisk aktivitet. Når vi ser utviklingen mot en stadig mer stillesittende hverdag og økende overvekt blant barn og unge, blir aktivitetsfremmende skoleanlegg særlig viktige, sier Anita A. Aadland, avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet. Barn og unge oppholder seg i stadig lengre tid på skolen, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skoleanleggene er arbeidsplass for lærere, elever og andre ansatte ved skolen på dagtid, og et anlegg som lokalbefolkningen, lag og foreninger bruker utenom skoletid. Viktig trivselsfaktor Undersøkelser viser at gode utearealer reduserer omfanget av vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. Dette støttes av erfaringer fra England som viser at mobbing reduseres kraftig når fellesarealene omformes til allsidige utearealer der elevene kan finne en arena de trives i og behersker, sier Aadland. Forslag til arealkrav Kartlegginger viser at uteområdene på mange norske skoler ikke er tilfredsstillende. Sosial- og helsedirektoratet har foreslått ulike krav til skolens uteareal for å øke aktiviteten blant norske elever. Kravene baserer seg på størrelse, utforming og kvalitet. Les hele rapporten Skolens utearealer om behovet for arealnormer og virkemidler på www.shdir.no Direkte lenke er http://farm.gan.no/shdir/index.db2?id=8600 Forslag til arealkrav Skolens bruksarealer ute defineres som tilgjengelig nettoareal innenfor tomtegrensen når bygninger, parkeringsplasser og annet biltrafikkareal er trukket fra. Her inngår de bruksarealene elevene har til rådighet, inkludert beplantning, bevart natur og lignende. Nedenfor oppsummerer vi i kortform de anbefalingene som kan bidra til å sikre bedre utearealer ved norske skoler. 1. Det foreslås å stille følgende arealkrav: Det stilles et generelt minimumskrav på 50 m2 nettoareal per elev. Det stilles krav om minste samlede areal gradert etter skolestørrelse basert på SSBs inndeling: Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca. 5000 m2 Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca. 10 000 m2 Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca. 15 000 m2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2. Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområder etter plan- og bygningsloven. Innholdskravene baseres på funksjonskrav. Utearealene skal Gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet Gi rom for ulike typer sosial aktivitet Gi trygghet og være trivselskapende Gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet Gi rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring Gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokalt identitet Andre krav til de fysiske omgivelsene: Sikre best mulige solforhold Skjerme mot de mest ubehagelige vindene Unngå forurensede områder og områder med kald luft Trafikksikre omgivelser i en radius på 200 meter fra skolen Universell utforming 2. Det foreslås at kravene til skolenes utearealer innpasses i disse lovene og forskriftene: Forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, der veiledningsmateriellet suppleres med arealkravene nevnt over. De veiledende arealkravene i de rikspolitiske retningslinjene for barn og unges interesser i planleggingen suppleres med tilsvarende krav for skolenes utearealer. Det gis ut veiledningsmateriell som viser hvordan skolenes utearealer kan sikres i kommunale vedtekter eller i forbindelse med den kommunale planleggingen. Arealkravene gjengitt over innpasses i forskriften for grunnskolen og vil da utdype det som står i opplæringsloven § 9-3 om utstyr og arbeidstilhøveog §9a-2 Det fysiske miljøet. 3. Økonomiske virkemidler og krav i denne forbindelsen: Det oppfordres til at nærmiljøanleggsordningen i regi av Kultur- og kirkedepartementet fortsatt bør omfatte skolens utearealer. Det tilbys et statlig tilskudd til planlegging av skolenes utearealer. Det stilles krav til planleggingen for å få tilgang på de midlene Husbanken distribuerer i forbindelse med Kompensasjon for renteutgifter ved investeringer i skoleanlegg, der det også må gå frem at visse areal- og funksjonskrav er tilfredsstilt. 4. Kunnskapsnivået må heves blant dem som har ansvaret for skolenes utearealer både i plansektoren, blant helseansvarlige og i skolesektoren. Det er behov for kurs og etterutdanningsmateriell. 5. Tiltak rettet mot ungdomsskolen bør prioriteres.