Innlegg: Folk trenger trygg styring og klare svar

Det verserer mange påstander om EUs bygningsenergidirektiv, som jeg må svare tydelig og faktabasert på.

La meg begynne med det viktigste: Det er ikke riktig at norske boligeiere vil bli pålagt å gjøre kostbare tiltak som følge av direktivet. Norges Bank har selv presisert at deres beregninger er basert på et hypotetisk scenario der alle boliger oppgraderes til lavenergistandard innen ett år – uten offentlig støtte. Dette er ikke et krav i direktivet, og det er ikke regjeringens politikk.

Alle verdens land har samlet seg rundt et felles mål om at klimagassutslippene skal ned. I EU kommer en stor andel av klimagassutslippene fra bygninger. I Norge er det veldig lave utslipp fra bygninger. Derfor må EU-landene gjøre mer for å kutte utslipp fra bygninger, mens vi i Norge allerede har lave utslipp.

Bygningsenergidirektivet setter nasjonale mål for redusert energibruk i hele bygningsmassen, men hvordan hvert land når disse målene, er opp til nasjonale myndigheter. Målet retter seg mot myndighetene, ikke den enkelte boligeier. Det betyr at vi i Norge selv bestemmer hvilke virkemidler vi vil bruke – og vi har allerede en rekke tiltak som virker godt i norske forhold.

Vi har allerede vedtatt et mål om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030. Dette målet har bred støtte i Stortinget, også fra Senterpartiet. Det handler om å bruke energien vår smartere – ikke om å pålegge folk dyre oppgraderinger.

Det er ikke aktuelt å pålegge norske husholdninger kostbare tiltak, enten direktivet innføres eller ikke. Vi vil fortsette å bruke støtteordninger som Enova og Husbanken, og tilby veiledning for dem som ønsker å gjøre energitiltak i forbindelse med oppussing. Dette er virkemidler som gir mening i norsk kontekst – og som vi ville brukt uavhengig av EU. Arbeiderpartiet har bevilget over dobbelt så mye til energieffektivisering som under de siste fire årene med Høyre-regjeringen. Og vi skal fortsette å sørge for at flere får støtte til å gjøre tiltak hjemme.

Det er også viktig å gjenta at energibruken i norske bygg er vesentlig annerledes enn i mange EU-land. Vi bruker i hovedsak ren, fornybar strøm, og utslippene fra norske bygg utgjør bare rundt én prosent av Norges samlede utslipp. Det gir oss et annet utgangspunkt – og det tar vi hensyn til i vår politikk.

Det er for tidlig å si noe om det er aktuelt å innføre bygningsenergidirektivet. Det er ikke snakk om å innføre EU-krav ukritisk – det er snakk om ivareta norske interesser. Arbeiderpartiet har vist at vi har kontroll og er villige til å bruke kontrollen over kraftressursene. Det gjør vi når vi innfører norgespris, gir kommunene makt til å si ja eller nei til vindkraft og sier nei til nye utenlandskabler.

I urolige tider trenger folk trygg styring og klare svar. Det får de fra oss. Det er ikke aktuelt for Arbeiderparti-regjeringen å pålegge norske huseiere dyre energieffektiviseringstiltak. Det er på tide å legge bort skremslene og diskutere energipolitikken på et faktabasert grunnlag.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.