Tore Bakke. Foto: Bravida
Innlegg: Regelverket er ikke tilpasset vår situasjon
Forbundssekretær i EL og IT-forbundet Steffen Bjørkavåg Olsen hevder at arbeidsgivere bare «syter» over innleiereglene. Det er feil. Vi har påpekt konsekvensene ved dem.
Innlegg av:
Tore
Bakke, adm. dir. Bravida Norge AS.
For bygg- og anleggsbransjen er ikke en fabrikk med
jevn produksjon – den er prosjektbasert, med lange ledetider, komplekse
leveranser og store variasjoner i bemanningsbehov. Nettopp derfor trenger vi
rammer som gir både forutsigbarhet og fleksibilitet, for våre medarbeidere,
kunder og for oss som leverandør.
Prosjektvirkeligheten
Å bygge et sykehus, en skole eller et
stort kontorbygg er et lagarbeid. Vi setter sammen team av baser, fagarbeidere,
montører og lærlinger. I Bravida har vi en høy grunnbemanning – 3 500
medarbeidere i Norge, hvorav over 500 er lærlinger, nettopp fordi vi vet at de
beste resultatene skapes av egne ansatte.
Men virkeligheten i prosjekter er uforutsigbar:
Forsinkelser i grunnarbeider eller prosjektering fører til at bemanningsbehovet
plutselig endres dramatisk. På ett av våre
sykehusprosjekter økte bemanningen fra 80 til over 200 personer på kort tid. Norske
standardkontrakter (NS 8405/8407) pålegger entreprenøren å utføre merarbeid på
inntil 15 prosent av kontraktssummen – den såkalte hoppeplikten – uten
at det i utgangspunktet gir rett til utsettelse av tidsrammen. Vi kan ikke ha
15 prosent av arbeidsstyrken på «reservebenken». I slike situasjoner er
fleksibel innleie helt nødvendig.
Steffen Bjørkavåg Olsen oppfordrer også til å
samarbeide med andre selskaper om å levere inn anbud. Konkurranselovgivningen
tillater ikke slikt samarbeid dersom en av aktørene kunne tatt prosjektet
alene. Selv da ville det vært praktisk vanskelig gjennomførbart.
Samarbeid med de tillitsvalgte
Våre tillitsvalgte kjenner til disse
utfordringene. I Bravida er de fleste ansatte organiserte, og vi har et godt og
profesjonelt samarbeid med våre tillitsvalgte. Vi har en avtale som regulerer
innleie, som innebærer at vi først forsøker å flytte personell mellom våre ca.
80 avdelinger. Hvis det ikke er tilstrekkelig leier vi inn medarbeidere fra
konkurrenter eller andre produksjonsbedrifter. I de tilfellene det heller ikke
gir oss nok kapasitet leier vi inn fra seriøse bemanningsselskaper.
Dette systemet fungerer godt, fordi begge parter
forstår og respekterer utfordringene og vi er enige om at hovedregelen skal
være høy egen grunnbemanning.
Mulige konsekvenser
Den største faren ved dagens
innleieregel er ikke at færre blir ansatt i norske installasjonsbedrifter. Det
er at flere utenlandske aktører kommer inn i markedet – virksomheter med få
lokale medarbeidere og en annen tilnærming til det norske regelverket. Derfor
må tillitsvalgte og arbeidsgivere stå sammen, slik at vi hegner om det
arbeidslivet vi ønsker å ha og som gjør at vi er konkurransedyktige, også i
fremtiden.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.