Innlegg: Regel­verket er ikke tilpasset vår situasjon

Les også:

Innlegg: Kjære arbeids­givere, ta dere sammen

For bygg- og anleggsbransjen er ikke en fabrikk med jevn produksjon – den er prosjektbasert, med lange ledetider, komplekse leveranser og store variasjoner i bemanningsbehov. Nettopp derfor trenger vi rammer som gir både forutsigbarhet og fleksibilitet, for våre medarbeidere, kunder og for oss som leverandør.

Prosjektvirkeligheten 

Å bygge et sykehus, en skole eller et stort kontorbygg er et lagarbeid. Vi setter sammen team av baser, fagarbeidere, montører og lærlinger. I Bravida har vi en høy grunnbemanning – 3 500 medarbeidere i Norge, hvorav over 500 er lærlinger, nettopp fordi vi vet at de beste resultatene skapes av egne ansatte.

Men virkeligheten i prosjekter er uforutsigbar: Forsinkelser i grunnarbeider eller prosjektering fører til at bemanningsbehovet plutselig endres dramatisk. På ett av våre sykehusprosjekter økte bemanningen fra 80 til over 200 personer på kort tid. Norske standardkontrakter (NS 8405/8407) pålegger entreprenøren å utføre merarbeid på inntil 15 prosent av kontraktssummen – den såkalte hoppeplikten – uten at det i utgangspunktet gir rett til utsettelse av tidsrammen. Vi kan ikke ha 15 prosent av arbeidsstyrken på «reservebenken». I slike situasjoner er fleksibel innleie helt nødvendig.

Steffen Bjørkavåg Olsen oppfordrer også til å samarbeide med andre selskaper om å levere inn anbud. Konkurranselovgivningen tillater ikke slikt samarbeid dersom en av aktørene kunne tatt prosjektet alene. Selv da ville det vært praktisk vanskelig gjennomførbart.

Samarbeid med de tillitsvalgte 

Våre tillitsvalgte kjenner til disse utfordringene. I Bravida er de fleste ansatte organiserte, og vi har et godt og profesjonelt samarbeid med våre tillitsvalgte. Vi har en avtale som regulerer innleie, som innebærer at vi først forsøker å flytte personell mellom våre ca. 80 avdelinger. Hvis det ikke er tilstrekkelig leier vi inn medarbeidere fra konkurrenter eller andre produksjonsbedrifter. I de tilfellene det heller ikke gir oss nok kapasitet leier vi inn fra seriøse bemanningsselskaper.

Dette systemet fungerer godt, fordi begge parter forstår og respekterer utfordringene og vi er enige om at hovedregelen skal være høy egen grunnbemanning.

Mulige konsekvenser 

Den største faren ved dagens innleieregel er ikke at færre blir ansatt i norske installasjonsbedrifter. Det er at flere utenlandske aktører kommer inn i markedet – virksomheter med få lokale medarbeidere og en annen tilnærming til det norske regelverket. Derfor må tillitsvalgte og arbeidsgivere stå sammen, slik at vi hegner om det arbeidslivet vi ønsker å ha og som gjør at vi er konkurransedyktige, også i fremtiden.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.