Høyre frykter at arveskatten gjør comeback – men er åpne for nytt skatteforlik etter valget

– Vi har alltid vært åpne for å gå inn i et skatteforlik etter valget. Men det forutsetter at det gjøres alvorlige endringer i eierbeskatningen, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.

Hun er på valgkampturné på Vestlandet og kjemper for å fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler.

I tillegg vil hun advare om at både SV, Rødt og MDG ønsker en ny arveskatt – noe Solbergs tidligere regjering fjernet i 2014.

– Arbeiderpartiet forsøker å utstede en garanti om at det ikke skal skje en total økning i beskatningen for verken bedrifter eller privatpersoner. Og så skal de altså samarbeide med MDG, Rødt og SV, som alle i fellesskap ønsker å innføre arveavgift igjen, påpeker Solberg.

Skatteforlik?

I mars inviterte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til å starte arbeidet med et bredt skatteforlik i Stortinget. Høyre sa først ja, men trakk seg siden. Det samme gjorde nesten alle partiene på Stortinget.

I valgkampen har Stoltenberg gjentatt invitasjonen. Han har også vært tydelig på at Arbeiderpartiet er villige til å redusere formuesskatten i et skatteforlik – en av Høyres hjertesaker.

Det avviser ikke Solberg.

– Men det er en forutsetning for oss at vi må ha et radikalt annen forhold til eierbeskatning i Norge, for vi kan ikke fortsette å ha skatter som sender kapitalen ut av landet, sier Solberg.

– For hvis dere virkelig vil unngå at Rødt og SV får diktere skattepolitikken, så ville vel et forlik være beste veien å gå?

– Men hvordan skal Arbeiderpartiet da få gjennom budsjettene sine? Det er et dilemma for dem, påpeker Solberg.

Vil ha skattelettelser

Dersom valget ender med at Arbeiderpartiet fortsetter i en ettpartiregjering, vil de kunne «kjøre slalåm» i Stortinget og samarbeide med partier på høyresiden i noen saker, og venstresiden i andre saker.

Men de trenger å få flertall for et statsbudsjett. Og de trenger at et eventuelt stortingsflertall på rødgrønn side stiller seg bak dem.

Derfor mener Solberg at faren for en ny arveskatt er høyst reell.

– Og hvor mye troverdighet vil det være i et eventuelt skatteforlik? Den skattekommisjonen de foreslo, mente de jo at skulle være et nullsumspill. Vi skjønner jo at det må være helt grunnleggende skattelettelser med, sier hun.

Arveskatten: – Rammet vanlige folk

– Dere kuttet jo arveskatten, en av de få skattene som rammet de aller rikeste. Og nå vil dere kutte formuesskatten. Skal det være noen skatter igjen til de rikeste?

– Hvis du så hvem arveskatten egentlig rammet, så rammet den folk med helt vanlig inntekt og som kanskje hadde arvet en bolig og en hytte. De helt rikeste betalte ganske lite arveavgift fordi de klarte å omdisponere og lage selskaper og gjøre andre ting.

– Er det så rettferdig at folk skal være født inn i stor rikdom?

– Ja, men arveskatten gikk først og fremst på vanlige folk og ikke stor rikdom.

– Man kan jo ha et høyt bunnfradrag da?

– Ja, men da blir det ikke så veldig mye inntekter igjen.