Et falskt kvalitetsstempel

Det skriver fagsjef Terje Hugin i RIF i et innlegg i Byggeindustrien. Godkjenning av foretak som vil påta seg ansvarlige roller i BA-prosjekter ble innført ved endringer i plan- og bygningsloven i 1997. Hensikten var å redusere feil og mangler ved å sikre at aktørene i byggeprosessen har tilfredsstillende kvalifikasjoner. Ot prp nr 44(1995-96) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven m.m. presiserer at godkjenningskriteriene skal inneholde klare faglige kvalifikasjonskrav. Godkjenningen skal erstatte den tidligere faglige entreprenørgodkjenningen. Den sentrale godkjenningen ble da også bygget opp med dette for øyet og fikk en unødvendig stor faglig detaljeringsgrad med flere hundre fagrelaterte koder. Vanskelig i praksis Det er ikke overraskende at ordningen etter hvert ble både vanskelig og ikke minst ressurskrevende å vedlikeholde. Det er nå ca 12.000 godkjente foretak. Derfor ble den sentrale godkjenningen endret høsten 2003. Da ble alle fagkodene fjernet og erstattet av ansvarsrett innenfor to tiltakstyper; * Bygninger og installasjoner * Anlegg, konstruksjoner og installasjoner En godkjenning består etter endringen av funksjon (ansvarlig rolle), tiltaksklasse (1,2 eller 3) og med den avgrensning og beskrivelse av egne arbeider som foretaket oppgir å ha angitt i sitt styringssystem. Sjølmelding Foretakene må oppgi arbeidsområde(r) som utføres med egne ressurser og kan velge blant 15 arbeidsområder. Det betyr at den faglige delen av godkjenningen er redusert til en sjølmelding. Denne sjølmeldingen om arbeidsområder er ikke en del av godkjenningen i følge Statens bygningstekniske etat (BE) er den kun til informasjon. Hvem har oppfattet det? Statens bygningstekniske etat har informert om dette gjennom BE-NYTT, sist i juni 2004, så de profesjonelle i BAE-næringen bør kjenne til dette. Men hva med publikum, engangsbyggherrene? Endringen er etter vårt skjønn klart i strid med intensjonene bak byggesaksreformen fra 1997. Vi hever derfor på øyenbrynene når representanter fra BE nå hevder at det aldri var meningen at sentral godkjenning skulle være en faglig godkjenning. Spesialkompetanse brukes ikke Har så godkjenningsordningen sikret at aktørene i byggeprosessen har tilfredsstillende kvalifikasjoner? Evalueringen av byggesaksreformen, utført av Norges byggforskningsinstitutt, tyder ikke på det. Undersøkelsen viser at det svært sjelden brukes spesialkompetanse på viktige fagområder i tiltaksklasse 2 og 3. For eksempel viser evalueringen at inneklima var definert som eget ansvarsområde (egen godkjenningskode) i bare ett av 14 skoleprosjekter. Det er betenkelig at verken byggherre/skolemyndighet eller bygningsmyndighet har krevd dette når alle vet at inneklimaet er et alvorlig problem i skolebygninger. Siden den sentrale godkjenningen likevel ikke har bidratt til at nødvendig fagkompetanse blir engasjert i prosjektene, kan vi forstå at BE har forlatt den faglig detaljerte ordningen, men det er likefullt et nederlag. Når BE likevel har valgt denne løsningen, har RIF påpekt at BE har sviktet på informasjonssiden. På BEs nettside Godkjente foretak gis et klart inntrykk av at arbeidsområdene er en del av godkjenningen. Det fører til at publikum som bruker denne informasjonen blir lurt. Useriøse foretak med offentlig godkjenning De seriøse foretakene i BAE-næringen håpet at sentral godkjenning skulle luke ut ukvalifiserte foretak, men slik har det dessverre ikke gått. BE-representanter sier nå at godkjenning skal være lett å få og lett å miste. Lett å få, ja det viser tabellen nedenfor med all tydelighet. Men lett å miste er nok ikke en like enkel prosess. I BEs database over godkjente foretak viser det seg at det gjennomgående synes å være godkjent/registrert langt flere foretak enn forventet i de forskjellige arbeidsområdene. Det var også tilfelle med den gamle ordningen, men nå er forskjellene mye større. Offentlig informasjon må være korrekt Den sentrale godkjenningen er nå i praksis en registreringsordning og det bør myndighetene ta konsekvensen av. Å erstatte ordet godkjenning med registrering krever imidlertid endring i plan- og bygningsloven og det tar tid. RIF krever derfor at BE straks informerer publikum om at de oppgitte arbeidsområdene ikke er en del av den formelle godkjenningsordningen. Dette kan gjøres enkelt på http://www.be.no Slik de godkjente foretakene fremstår i dag er det først og fremst forbrukerne som blir lurt.