Etter innbydelse til kommunene om å melde på "nye" uterom i konkurransen ble vinneren kåret fredag 31. oktober på Norges Varemesse, Lillestrøm.
Agnar Mykles plass i Trondheim og Festplassen i Bergen fikk begge hederlig omtale.
Vinner: Bruparken i Drammen
Juryens begrunnelse:
Drammen kommune har gjennom flere år arbeidet med en byromstrategi som har gitt sentrumsområdet et kraftig løft gjennom å skape en serie nye, attraktive park – og plassrom langs Drammenselvas nedre løp.
Bruparken ligger på Strømsø, under broen som fører E-18 tvers gjennom byen, her er det laget en aktivitetspark som særlig henvender seg til barn og unge. I tilknytning til et eksisterende ungdomshus er det laget en stor aktivitetsflate der scateanlegg, ballbinge, klatresøyle og kunstelementer er flettet inn. Parkens fremste kvalitet ligger i at det har lykkes å omskape et område som i utgangspunktet er negativt ladet til et vakkert, moderne, aktivt parkrom. Rommet ligger under motorveien der det trekker kaldt fra elva, mellom jernbanen og Bjørnstjerne Bjørnsonsgate som har mye trafikk.
Dette er et parkrom som utfolder seg i tre dimensjoner: Brotaket spenner opp rommets relasjon til, bevegelse og til steder langt borte. Gulvet er arena for bevegelse og opphold akkurat her, mens brosøylene ekspanderer rommet på langs, mens trærne filtrerer rommet på tvers. Parkens hovedelement er aktivitetsfeltet i betong og asfalt som ligger under det homogene, reflekterende brotaket som bringer naturlig lys ned i parken. På begge sider ligger gressflater, der trærne som ble plantet da den første broen ble åpnet i 1974, omkranses av blomsterformede kanter av hvit, mykt formet betong, som gir sittemuligheter og forteller oss at brorommet også har hatt sin historie.
Parken har et nyskapende og godt kunstprogram som arbeider med vann, lyd, og skulpturer og installasjoner som forteller historier i rom og tid. Parken er tilrettelagt for helårsbruk, har god tilgjengelighet og roses for at hele rommet er behandlet, inklusive gjerdene som danner grensen mot den historiske trehusbebyggelsen omkring. Parken kjennetegnes av solid håndverksarbeid og god bruk av materialer.
Prosjektet er et vellykket eksempel på samarbeide mellom flere aktører, der Statens vegvesen og Drammen kommune har laget et ambisiøst program, og med stor innsats har lykkes i å gjøre ”ikke-rommet” til et aktivt og inkluderende rom med mange fasetter.
Hederlig omtale: Agnar Mykles plass i Trondheim
Juryens begrunnelse:
Trondheim kommune har som del av prosjektet “Trondheim - en funksjonsvennlig by” gjennomført en omfattende oppgradering av Agnar Mykles plass. Prosjektet er planlagt og gjennomført som et pilotprosjekt for universell utforming, og det er lagt vekt på brukermedvirkning.
Agnar Mykles plass ligger på Øya, mellom Klostergata og elvestien - omtrent midtveis mellom Elgeseter bru og Nidarø-området. Plassen besto opprinnelig av en skrånende gressbakke fra Klostergata ned mot elvestien, et diagonalt tråkk over gresset , og en telefonboks.
Den opprinnelige gressbakken er oppdelt i enkle geometriske former. Terrenget er bearbeidet og definert i flatere og brattere partier, og en Z-formet sti fungerer som romdeler. De ulike sonene har forskjellig program og ulik utforming. De ytre sonene – mot elvestien og Klostergata er møblert med sansehage og sitteplasser, og fungerer som avgrensning uten å stenge rommet. Sonene innenfor gir flere muligheter for lek og opphold både på flatt og bratt underlag. Vegen gjennom er tydelig definert, og er godt tilpasset bevegelseshemmede. En opprinnelig, tett vegetasjonsskjerm mot Nidelva er fjernet, og åpner for åpenhet og visuell kontakt med elveløpet og Nidarosdomen. Detaljer i utformingen knytter gjennom forsiktig antydende symbolbruk an til Mykles forfatterskap, og dette gir en ekstra dimensjon til opplevelsen av rommet. Den røde telefonboksen står på sin gamle plass, og forteller om en tid før denne.
Agnar Mykles plass kan beskrives som et hverdagsbyrom med flere dimensjoner. Det oppleves som nyskapende, idet plassen lykkes i å ha tilbud til en svært variert brukergruppe. Ulike sitteplasser i tilknytning til sansehagene er tatt i bruk både av beboere i området og av forbipasserende. Lekeplassen har opplevelser som passer både yngre og eldre lekere; fra hoppesteiner og stubber via sklie med ledsagertilpasset bredde, til pendelhuske som passer for sprekinger i alle aldre.
Sansehagene inneholder planter som utfordrer blant annet luktesansen; einer, malurt, oregano,
timian, luftløk, krypkirsebær. Materialbruken er robust og variert; på bakken er det brukt gress, grus, asfalt, grus limt på asfalt, steiner, kubber, gummiheller og tredekker. Til kantene er det anvendt tre, stål og skifer. Bruk av asfalt på stier og trinn er ikke optimalt, og plassstøpt betong som opprinnelig var planlagt ville ha gitt et bedre totalinntrykk.
I byplanmessig sammenheng ligger Agnar Mykles plass vakkert til, som et naturlig pusterom langs bevegelsen langs elva. Den oppleves å ha sterke identitetsskapende elementer: både referansene til byhistorie og litteratur, nærheten til sentrum, den visuelle kontakten med elva og Nidarosdomen er viktige. Men fremfor alt er plassen et brukbart og attraktivt hverdagsbyrom for svært ulike brukere – alle årets dager.
Kvaliteter i uterom
Uterom som deltar i konkurransen er offentlige uterom med karakter av møteplasser tilknyttet offentlige bygg, små parker, torg eller lignende. Gjennom konkurransen ønsker arrangørene å sette fokus på kvaliteter i det offentlige rom som er viktige for miljø og trivsel for innbyggerne.
Bedømming
Uterommene er bedømt ut fra estetikk, funksjonalitet og tilgjengelighet (universell utforming[1]). Design, materialvalg og tekniske løsninger skal ha god kvalitet og utforming for helårs drift. Uterommet skal være enkelt å orientere seg i. Det forutsettes at ulike dekkematerialer som belegningsstein og heller av naturstein og betong, er benyttet i et samspill med trevirke, møblering, vann, belysning, beplantning og oversiktlig skilting.
Juryen som har vurdert kandidatene har vært sammensatt av:
En representant fra Miljøverndepartementet (MD)
En representant fra Institutt for landskapsplanlegging / Universitetet for miljø- og biovitenskap, (ILP/UMB)
En representant fra Norske anleggsgartnere (NAML)
En representant for landskapsarkitektene (NLA)
En representant fra Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
En representant fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF)
Juryens arbeid har foregått i to faser: En første vurdering på grunnlag av innsendt konkurransemateriale (beskrivelse, tegninger og bilder). I den andre på grunnlag av befaring av uterommene.
--------------------------------------------------------------------------------
[1] Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. - Universell utforming - begrepsavklaringer. Miljøverndepartementet 2007.
