Tilsvar: Klimaregelverk må bygge på standarder – ikke slagord 

Regelverket for klimagassberegninger er teknologinøytrale, materialnøytralt og bygger på internasjonale standarder – ikke på hvilke materialer ulike interesseorganisasjoner ønsker å fremme. Det DiBK foreslår er å gjøre klimagassberegninger obligatorisk for flere byggkategorier, blant annet småhus. De foreslår ingen endringer i metodebruk for klimagassberegninger.  

Norske Trevarer sammenligner permanent fjerning av karbon gjennom karbonfangst og -lagring (CCS) med midlertidig lagret karbon i treprodukter. Sagt på en annen måte, Norsk Trevarer sammenligner utslipp som aldri finner sted, med midlertidig lagring av karbon i trekonstruksjoner.  

Når CO₂ fanges og lagres permanent, har utslippet blitt unngått. Utslippet når følgelig ikke atmosfæren. Derfor anerkjennes dette som en faktisk utslippsreduksjon av både IPCC og Det internasjonale energibyrået (IEA). 

Les også: 

Innlegg: Det holder å telle til tre!

Karbonet som er bundet i tre er en del av det korte karbonkretsløpet. Det er midlertidig lagret og vil frigjøres igjen når materialet brytes ned, brennes eller på annen måte når slutten av sin levetid. Det er nettopp derfor de europeiske standardene behandler disse to forholdene forskjellig. 

Det er også slik at flatehogst, den nordiske måten å drive hogst på, frigjør 80 prosent av skogens karbon som utslipp omtrent på hogsttidspunktet. Kun 20 prosent av karbonet blir faktisk med på vogntoget til sagbruket. 

Hogst gir altså enorme klimagassutslipp, men siden dette er det korte karbonkretsløpet antar man at dette går i null. Denne antagelsen blir nå kraftig utfordret, dels fordi det er indikasjoner på større hogst enn tilvekst, og dels fordi klimagassberegninger sannsynligvis vil ta mer hensyn til ødeleggelse av skogsystemer og biologisk mangfold i fremtiden.  

Paradoksalt nok sier Norske Trevarer at det det midlertidig lagrede karbonet i trekonstruksjoner skal telles med, mens utslippene ved industriell hogst ikke skal telles med. Denne tilnærmingen er lite tillitsvekkende for en bransjeorganisasjon.  

Norske Trevarer hevder også at Danmark og Frankrike har valgt en annen linje, dette er en grov forenkling. Alle europeiske land bygger sine klimagassberegninger på de samme grunnleggende standardene for livsløpsanalyser.

Les også:

Tilsvar: Regelverket skal ikke favorisere noen

Enkelte land har nasjonale ordninger eller politiske insentiver for økt bruk av tre - på svakt dokument grunnlag. Slik som også Norge har hatt tidligere. Men det endrer ikke de grunnleggende prinsippene for klimaberegningene, og kan heller aldri gjøre midlertidig karbonlagring til et permanent utslippskutt. 

Det er også verdt å minne om at rapporten Trä vs. Betong (IVL 2026) peker på at klimavurderinger må omfatte hele livsløpet, inkludert skogbruk, arealbruk, biologisk mangfold og hva som skjer når bygget tas ut av bruk. Rapporten viser nettopp hvorfor forenklede regnestykker ikke gir et korrekt bilde, samtidig er det enkelt å forstå at Norske Trevarer vil at samfunnet skal se på dette på en forenklet måte.  

Vi støtter DiBKs forslag om at klimagassberegninger gjøres obligatorisk, det vil belønne dokumenterte utslippsreduksjoner – uavhengig av materialbruk. 

Det er viktig at Direktoratet for byggkvalitet holder fast ved et regelverk som er kunnskapsbasert, bygger på internasjonale standarder og like konkurransevilkår. Samfunnet må unngå at regelverket for klimagassberegninger avgjøres av sære sektorinteresser, men av harde fakta og hva som kan dokumenteres.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.