Innlegg: Norgespris på oppussing?

Når statsbudsjettet legges frem i begynnelsen av oktober kommer regninga på bordet for Norgespris på strøm.

At både folk og politikere vil ha forutsigbarhet for strømprisen er forståelig, men det er derimot helt uforståelig at vi ikke har en mer målrettet støtte til tiltak som kan få ned strømforbruket og dermed spare staten for utgifter i fremtiden.

Er det på tide å diskutere en Norgespris på oppussing?

Jeg mener ikke i fullt alvor at folk skal få statsstøtte til å kjøpe ny parkett eller maling på Maxbo, men som samfunn kunne vi fått enormt mye mer igjen i form av strømsparing dersom vi hadde en mer målrettet ordning for å gjøre energieffektiviseringstiltak i boliger.

I tillegg ville det være en kjærkommen og viktig støtte til en byggenæring som ligger med brukket rygg. Sysselsettingen i bygg og anlegg er ned nær 16.000 årsverk siden 2022. Den siste tiden har vi fått indikasjoner på at bunnen kanskje er nådd, men svært mange bedrifter sliter tungt.

Innretningen på en støtteordning eller et skattefradrag på tiltak i eget hjem finner vi i flere av i våre nære naboland. Sverige har hatt ROT-avdrag siden 2008 som gir 30 prosent fradrag på arbeidskostnaden og et tak på 50 000 kroner per person i året.

Finland har nettopp hevet sitt tilsvarende fradrag (kotitalousvähennys) fra 35 til 40 prosent og økt taket fra 1.600 til 2.100 euro for 2026 og 2027. Sverige og Finland gjør dette fordi det skaper aktivitet i byggenæringen og fordi det kan ha en energieffektiviseringsgevinst. I Sverige brukte 1,1 millioner mennesker ROT-avdraget i 2025.

Til sammenligning var det bare 22.000 norske husholdninger som mottok Enova-tilskudd for energieffektivisering.

Dersom vi trenger flere gode grunner til å innføre en ny ordning så vet vi også at Stortinget har vedtatt et mål om å kutte strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030, sammenlignet med 2015.

Ifølge tall fra NVE ligger vi ikke an til å nå det målet. Mye av dette potensialet for energieffektivisering sitter i vinduer og vegger der varen forsvinner ut i vinterkulda. Vinduer kan stå for opptil 40 prosent av varmetapet i en bolig, ifølge Enova.

Utskifting av gamle vinduer med nye som tilfredsstiller dagens byggetekniske forskrift gir en betydelig gevinst i spart strøm. I dag har under én prosent av norske boliger den beste energikarakteren A, mens rundt halvparten ligger i de to dårligste klassene, F og G.

Norgespris er en generell subsidie der alle som velger ordningen betaler mindre for eget strømforbruket. Det gjelder uansett tilstand på boligen og om det er gjort energieffektiviseringstiltak eller ikke.

Til sammenligning vil et ROT-fradrag være mer målrettet og en støtte til de som gjør tiltak i egen bolig. Fradraget vil kunne dekke fakturert arbeid fra registrerte håndverksbedrifter, og på den måten samtidig være et virkemiddel mot svart arbeid.

Et norsk ROT-fradrag bør derfor innrettes med et moderat tak. Det kan vurderes en høyere sats for energitiltak som etterisolering og vindusskifte enn for ren estetisk oppussing. Med en slik innretning unngår vi at ordningen bare er en skattelette for dem som uansett har råd. Erfaringene fra Sverige tyder dessuten på at mye av kostnaden hentes tilbake. Når arbeid flyttes fra svart til hvitt, øker skatte- og avgiftsgrunnlaget.

Etter at regjeringen legger frem budsjettet må de også denne høsten finne flertall i Stortinget. Regjeringen har allerede vist at den er villig til å bruke store summer på strømregningen til folk.

Spørsmålet er om stortingsflertallet også er villig til å bruke en brøkdel av det beløpet på en viktig årsak til at regningen er så høy.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.