En øyeåpner

Vi har flere ganger nevnt at utvidelsen av EU med ti nye medlemsland og den nye EØS-avtalen i 2004 med fri flyt av varer og tjenester, som Norge også er en del av, er den enkelthendelsen som i størst grad har påvirket og endret den norske byggenæringen i moderne tid. Du kan gjerne si næringen har tatt flere kvantesprang innen ulike momenter, men hvordan dette rent praktisk har endret hverdagen ute på byggeplassene er enorm. Det jobber i dag rundt 70.000 utenlandske arbeidere i den norske byggenæringen. Det er nok ikke mange som dermed er uenige i at om denne kapasiteten hadde forsvunnet over natta, ville næringens byggeplasser mer eller mindre stoppet opp – i hvert i deler av landet. Det er ikke situasjonen nå, for mange utenlandske arbeidere er allerede på plass og i full sving med å bygge konstruksjoner vi er avhengige av. På kort sikt betyr stengte grenser i første omgang at de utenlandske arbeiderne må bli her noe lenger, i hvert fall for de som har noe lengre reisevei enn til og fra Sverige. Hvordan dette vil påvirke våre svenske arbeidere er mer usikkert. Det kan faktisk få langt større konsekvenser både for dem selv, og for næringen. De har en annen hverdag med langt hyppigere kryssinger av grensen. Det går åpenbart ikke lenger.

På noe lengre sikt vil følgene selvsagt bli langt større. Vil dette pågå i månedsvis, vil sakte men sikkert deler av næringen måtte stenge ned eller i hvert trappe ned aktiviteten. Prosjekter vil bli forsinket, og andre ansatte kan måtte permitteres. Det vil gi konsekvenser. Forhåpentligvis vil ikke det være nødvending med en lengre nedstengning av grensene, men at det vil pågå lenger enn de første 14 dagene som nå er skissert er mer enn mulig.

De stengte grensene vil åpenbart også være en kraftig øyeåpner for mange. De som jobber aktivt innen byggenæringen er selvsagt fullt klar over hvor mange utenlandske arbeidere vi er blitt avhengige av for å holde hjulene i gang, men nivået vil nok fortsatt overraske noe. For mange av kundene til byggenæringen er nok situasjonen en noe annen. Vi vil tro færre faktisk er klar over at deres nye bolig eller nye kontorbygg er bygget med såpass mange utenlandske hender og hoder. Det er flere sider ved en slik utvikling. Vi skal først og fremst prise oss lykkelige over at vi har hatt mulighet til å benytte oss av denne kapasiteten. Vi har vært gjennom en voldsom vekst innen byggenæringen de senere årene, noe som også har bidratt til en kraftig velstandsøkning. Denne velstandsøkningen kunne ikke skjedd uten utenlandsk arbeidskraft.

Men både denne velstandsøkningen og det faktum at det er benyttet mye utenlandsk arbeidskraft på landets byggeplasser, medfører også at det over tid har gått utover rekrutteringen av våre lokale fagarbeidere. Over flere tiår har andelen av norsk ungdom som ønsker å gå inn i bygg og anlegg gått nedover. De senere årene har det vært tendenser til bedring, og holdningene til å kle på seg arbeidsklærne og utføre manuelle arbeidsoppgaver er ikke minst i endring – og det er helt avgjørende. Skal vi få flere ungdommer til å velge en utdanningsvei innen fagene i bygg og anlegg må hele holdningen rundt fagarbeideren endres og få en høyere status. Dette henger også sammen med skikkelige arbeidsforhold, en god lønn og en stemming og kultur på byggeplassene som gjør at dette er noe som vil tiltrekke flere. Her har man noe arbeid å gjøre.

I årene fremover må vi satse på både god utenlandsk arbeidskraft og flere ungdommer som ønsker å gå denne veien, ikke enten eller. Og dette er faktisk mulig, men man må sørge for skikkelige arbeidsforhold for alle – der må både næringen selv, men også myndighetene stille opp gjennom krav og kontroller. Her er det også viktig å minne om skillet som det dessverre er mellom den seriøse og useriøse delen av næringen. Den useriøse deler som gjerne går rundt det meste av regler og krav ødelegger så mye for så mange. Det kan vi ikke godta. Skal vi få en sunn utvikling i den norske byggenæringen og ute på byggeplassene må vi rydde opp i dette og marginalisere den useriøse delen. Det er noe ikke minst også vi alle som kjøper tjenester fra næringen må være med å bidra til. Vi har nå et vindu som definitivt kan utnyttes i en slik kamp.