Tommy Hagenes, forretningsutvikler i inneklimaselskapet Airthings og gründer av Energy Control AS og Proptech Bergen. Foto: Airthings

Mener dagens entreprisemodeller gir bygg som ikke fungerer

Dagens bestillingsregime av tekniske leveranser og tjenester resulterer i lite bærekraftige og raskt utdaterte løsninger, mener forretningsutvikler i inneklimaselskapet Airthings og gründer av Energy Control AS og Proptech Bergen.

Måten vi bygger og rehabiliterer på er ikke bærekraftig, skriver forretningsutvikler Tommy Hagenes i Airthings i en kronikk publisert på Linkedin.com.

Hagenes mener de tradisjonelle entrepriseformene delt entreprise, hovedentreprise, generalentreprise og den mest utbredte, totalentreprise, resulterer i bygg som ikke fungerer, som er utdaterte før de tas i bruk, og som ikke er fleksible nok til å kunne endres i ettertid.

­‒ Det som gjør at jeg mener at disse modellene ikke er bærekraftig for fremtiden er flere faktorer, men en viktig start er å se på kostnader ved å bygge et næringsbygg. Den tekniske delen av byggene har gått fra 15 prosent til 50 prosent de siste årene. Men totalentreprenørene er fortsatt selskaper som gjerne kommer fra betong- og byggsiden, mens tekniske fag stort sett kjøpes fra den som har den rimeligste prisen, dette kan gjerne også være en miks av mange selskaper som hadde akkurat sin del rimeligst, argumenterer Hagenes i kronikken.

Teknikk som tjeneste

Videre spør han om hvorfor tekniske fag ikke leveres «as a service», og låner et uttrykk fra IKT-verdenen, hvor datainfrastruktur levert som tjeneste er et vanlig uttrykk.

‒ Det betyr at istedenfor å ta en kostnad på 1.000.000 kroner for en stor serverpark som skal fungere for bedriften akkurat nå, kan man heller betale en sum i måneden eller året som erstatter engangskostnaden og man kan enkelt utvide eller nedskalere etter behov. Dette er blitt normalen og ikke unntaket, så hvorfor gjør ikke byggebransjen det samme? spør Hagenes.

Langsiktig løsning

Hagenes påpeker at behovene for teknisk anlegg kan endre seg, komponenter kan ryke før forespeilet levetid, og løsninger kan bli utdaterte. Hvis teknisk anlegg ikke anskaffes som en engangsinvestering, vil man også ha større insentiver til å velge mer langsiktige løsninger, mener han. Han trekker frem en pumpe for en vannkrets i et tenkt prosjekt som eksempel.

‒ Dersom den rimeligste koster 10.000 og den dyreste koster 20.000 vil man gjerne velge den til 10.000. Men hva om den koster 3.000 kroner mer i energikostnader enn den dyreste i løpet av et år? Etter tre år vil dette være inntjent, og pumpen skal gjerne stå der i tolv år. Men hva om pumpen kostet 100 kroner i måneden for den rimeligste og 120 kroner i måneden for den dyreste. Energibesparelsen i måneden for den til 120 kroner ville vært 25 kroner i måneden, så det totale regnestykket ville da blitt 100 kroner for den billigste og 95 kroner for den dyreste etter man trekker fra energiregnskapet, skriver Hagenes.