Leplanting - en ulykke for kysten?

I mange kystsamfunn diskuteres det nå ivrig om det storstilte leplatningsprogrammet etter krigen har vært en eneste stor ulykke. I mange kyststrøk har nå sitkagrana tatt helt over.
«Hvem vet, men om 30 år kan vi kanskje vandre i vakker granskog på ytre Averøy», skrev den nå inngåtte avisen Romsdalsposten en lørdag 1983. I dag holder den samme granskogen på å overta landskapet fullstendig, skriver Tidens Krav om situasjonen på Nordmøreskysten
I løpet av 12 år sørget leplanterne for at det ble plantet ut 800.000 trær over 4.300 dekar - fra Sveggen i nordøst til Kårvåg i sørvest. Om somrene plantet de bergfuru, sitkagran og lerkeskog helt ned i flomålet. Med statlige kroner og kommunalt tilskudd ble yttersida av Averøy plantet til i beste mening.
I dag ønsker mange at det var ugjort. Stadig flere røster tar til orde for å hogge ned og rydde ut sitkagrana.
Sørget for le
Den ansvarlige for leplantingen, Torbjørn Bae (86), fnyser av kritikken. At sitkagrana blir omtalt som ugress, ler han av.
- Vi sørget for å gi folk le for vær og vind. Jeg forstår ikke kritikken, sier han.
Vi har tatt turen ut til øyene hvor flere hundre tusen gran- og furuplanter ble plantet ut langs lyngrabber og i myrlendt terreng.
- Nei, sjå du, ka stor ho e blitt, utbryter Bae begeistret, i det vi kjører forbi et plantefelt på Hendmyrene. Sitkagrana rager 12-15 meter i været.
- Men trærne har ikke vokst seg store nok ennå. La dem få stå i 30 år til, så skal du se at det blir skikkelig skog, sier han, og slår ut med armene.
To grader varmere
Furua står tett på høydedraget forbi minnesmerket over freden i Langøysundet. Sitkagrana på myra nedenfor er ufremkommelig tett. Pensjonisten synes skogen har vokst seg fin. At den gjør nytten.
- Leplantingen har ført til at det blir et par grader varmere på Langøya. Vi må heller ikke glemme klimakampen, og hvilken betydning slik skog har for å minske utslipp av CO2 og drivhusgasser, sier Bae.
- Du tar altså ikke selvkritikk på at enkelte områder ikke burde ha vært beplantet?
- Nei, jeg har ingen skyldfølelse i så måte.
Han forteller om prosjektet som startet i 1978, og ble avsluttet tolv år senere. Om flittige damer som nesten ikke hadde tid til å ta pause.
- Det var en flott gjeng, sier Torbjørn Bae som sørget for at mil på mil med myr ble beplantet med sitkagran og lyngrabber kledd med bergfuru.
Bli den første til å kommentere ved å fylle ut skjemaet under.
Siste nytt fra Hage
«Reseptfritt apotek» med ny urtebok
Hageglade har litt av hvert å velge i på bokfronten. Nå er flere nye hagebøker i anmarsj, og Tun Forlag lanserte nylig boken «Urter for helse og velvære».
Hageredskap for kvinner
Hageredskap er ofte designet for menn. GardenGirl lanserer nå hageredskap spesielt designet for kvinner.
Selvforsynende kjøkkenhager i vinduskarmen
Trenden med å dyrke grønsaker og urter ser ut til å fortsette inn i 2012. Urbane kjøkkenhager er i skuddet, og nå kommer det en ny produktserie fra Le Creuset som skal passe glade urtedyrkere.
Storstilt oppgradering av Eidsvollsparken
I 2014 markeres 200-års jubileet for Grunnlovens fødsel. Sammen med Eidsvollsbygningen skal den tilhørende parken oppgraderes for betydelige beløp.
Kraftig nedgang i potetavlingene
Det blei hausta 297 600 tonn poteter i 2011, ein nedgang på 11 prosent frå året før. Potetavlinga er den minste som nokon gong er registrert, melder Statistisk Sentralbyrå.
Blomsterbutikk ble årets butikk
Interflora Strømmen ble sist helg kåret til Årets Butikk i Strømmen Storsenter. Blomsterforretningen trakk det lengste strået i konkurranse med senterets øvrige 119 butikker.
Mattilsynet behandler like saker ulikt
Mattilsynets distrikts- og regionkontorer behandler saker ulikt, viser en undersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen. – Mattilsynet og de tre berørte departementene må iverksette tiltak som sikrer likebehandling bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
− Årets hagemesse større enn noensinne
Årets hagemesse på Lillestrøm blir større en noensinne og tar i bruk tre haller på Norges Varemesse. − Plantasjen alene legger beslag på 2600 kvadratmeter, sier prosjektleder Marit Sagen.
Slipp fargene løs, det er snart vår!
– Når vi går inn i februar, blir lengselen etter våren nesten uutholdelig. Heldigvis bugner det av fargerike vårblomster som gir påfyll av farge og glede boligen, sier daglig leder Tonje Bergh ved Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP).
Snart bare steinfrie druer
Åtte av ti druer som spises i Norge er uten steiner. Nå skal de også få navn.
Ny hagebok fra Yvonne Dengin
Den profilerte hagedesigneren Yvonne Dengin har en helt ny bok på trappene. «Moderne naturhager» er en bok for alle som har en hage i naturnære områder ved sjøen, i skogen eller i fjelltrakter.
Drømmehelg for fugletittere
I fjor var det dompapen. Hva blir overraskelsen under årets fugletelling? Det er spørsmålet alle fugleelskere stiller seg.
Nytt biogasslaboratorium åpnet på Ås
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk åpnet torsdag 26 januar et nytt biogasslaboratorium på Campus Ås.
Gamle eplesorter er kommet til rette
Etter at savnede eplesorter ble etterlyst i 2007 er 12 sorter kommet til rette. Mostereple og Petrineeple er podet og bevart. Lokalsorter som Agaeple, Ekebakk og Ringerikseple er fortsatt som sunket i jorden, melder Skog og Landskap.
















































