Gir du blaffen i inneklimaet?

Folk flest tar ikke fram støvkluten like ofte som før. Det er dårlig nytt for helsa.

Det er ikke lenger så mange av oss som har ”støv på hjernen” som da filmen med samme navn gikk sin seiersgang landet over på 50-tallet. Nyere forskning har imidlertid avdekket at renholdets betydning for inneklimaet er større enn de fleste kanskje hadde håpet på.

Ny bok gir råd
– Slurver du med renholdet i hjemmet, kan dette gi en rekke ulemper og plager for barn og voksne i form av blant annet hodepine, trøtthet, konsentrasjonsvansker, irriterte slimhinner og tørr hud. Forskning og undersøkelser viser også at tørre metoder både har bedre rengjøringseffekt og er bedre for inneklimaet enn gammeldagse vaskebøtter og skurekluter, sier seniorforsker Steinar K. Nilsen, som er en av forfatterne bak den nye boka Bedre inneklima i boligen.

Faktaboka Bedre inneklima i boligen fra SINTEF Byggforsk gir konkrete råd om hvordan du kan få en sunnere bolig for deg selv og for familien. Stikkord er å unngå forurensning og avgassing ved oppussing og andre gjøremål, sørge for godt renhold og frisk luft, ha riktig temperatur, unngå fukt, velge god belysning, minske plagsom støy og kartlegge radoninnholdet i innelufta.

– Dersom folk blir mer oppmerksomme på hvor viktig boligmiljøet er og gjør noe med det, kan det ha stor betydning for helse, trivsel og livskvalitet. Denne boka fra SINTEF Byggforsk gir en lettlest, men samtidig bred og god oversikt over hvilke krav vi bør stille. Dessuten gir den nyttige referanser til verdifull videre lesning i Byggforskserien, sier overlege og forsker Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.

Det glemte miljøet
Vi tilbringer det meste av livet inne. Vi er inne mer enn 90 prosent av levetiden, og rundt 65 prosent av tiden i boligen vår. Men mange tenker ikke over at inneklimaet er en viktig kilde til trivsel og helse, og lider kanskje av inneklimaplager uten å vite det.

– Selv om miljøet ute er viktig, så er det miljøet inne i boligen som har størst direkte betydning for helse og trivsel for de fleste av oss. Det har vi lett for å glemme når alle andre miljøspørsmål dominerer i mediebildet, sier Bakke, som har tatt doktorgraden på temaet innemiljø og helse, og er en av landets fremste eksperter på området.

Barn spesielt utsatt
Mange glemmer at et inneklima som er bra for de som har allergi og annen overfølsomhet også er bra for alle andre. Spesielt barnefamilier bør tenke seg ekstra godt om, mener Bakke.

– Særlig for nyfødte og små barn, men også for skolebarn og unge har boligen stor betydning. Spesielt utsatt er de helt nyfødte, som er mest påvirkelige og sårbare for omgivelsene, sier han.

25 prosent kan ha fuktproblemer
En av de vanligste årsakene til dårlig inneklima er fukt. Fukten kan både komme utenfra – som vann i grunnen eller nedbør, og innenfra – blant annet fra mennesker, dyr og planter, lekkasjevann og sanitærinstallasjoner.

Hovedproblemet med fukt er at det fører til nedbrytning av byggematerialer og gode vekstbetingelser for bakterier, mugg og andre mikroorganismer. Det kan føre til dannelse av store mengder giftige stoffer, allergener, sporer og ulike kjemiske stoffer, som til dels finnes i svevestøv og dels som flyktige, organiske komponenter i lufta. Når disse forurensningene pustes inn med innelufta, kan det skape helsemessige problemer.

– Mye tyder på at 25 prosent av norske boliger kan ha fuktproblemer av betydning for helse. Hvis vi anslår at fuktproblemer dobler risikoen for luftveisinfeksjoner, allergi og overfølsomhet, så innebærer det at 20 prosent av denne sykeligheten kunne vært unngått dersom det ikke var fuktproblemer i boligene våre, sier Bakke.

Et tankekors er også at det ofte er enkle grep som skal til for å bedre inneklimaet. Hva du kan gjøre, kan du lese om i Bedre inneklima i boligen. Boka kan kjøpes gjennom SINTEF Byggforsks nettbokhandel.