LO-leder Roar Flåthen er forberedt på tøffe tak også i 2010. Den økonomiske krisen er ikke over, han skal gjennom smertefulle forhandlinger om ny IA-avtale, må trolig moderere lønnskravene i hovedoppgjøret til våren og ikke minst finne ut hvem som skal få nytte godt av likelønnsmilliardene regjeringen har lagt på bordet.

Og om ikke det skulle være nok; mannen på toppen av Norges mektigste interesseorganisasjon fyller 60 år neste år.

– Ja, det er jo en milepæl. Jeg jobber mer enn noen gang tidligere og er klar til å ta tak i de utfordringene som venter oss. De kan nok bli vel så tøffe som dem vi har bak oss, sier Flåthen til NTB.

Trives med konflikter

Knapt tilbake fra juleferie med familien på hytta på Blefjell på grensen mellom Buskerud og Telemark skal Flåthen feires av stort og smått fra norsk arbeids- og samfunnsliv. Begivenheten markeres 13. januar i den tradisjonsrike Samfunnssalen i Oslo, bare et steinkast fra Flåthens kontor øverst i LO-festningen Folkets Hus på Youngstorget. Men så er det slutt på kosen for mannen som nesten konsekvent sier «vi» der andre ledere ville sagt «jeg».

Flåthen sitter framoverlent med en kaffekopp i hånda og forsøker å overbevise NTB om at han og LO egentlig trives ganske godt i turbulente og konfliktfylte tider.

– Vi liker jo å ha utfordringer i LO. De gir oss mulighet til å endre og forbedre samfunnet på viktige områder, sier han.

En av de første – og største – utfordringene blir å forklare statsminister Jens Stoltenberg hvorfor den svenske sykelønnsmodellen ikke er noe for Norge. Statsministeren lanserte blant annet en ordning med normert sykmelding – hvor diagnosen avgjør hvor langvarig sykmeldingsperioden blir – da han talte til LO Stats kartellkonferanse i høst. Han argumenterte for at det kunne være fornuftig å se til Sverige når sykefraværet skal ned.

Avviser svenskemodellen

LO skal selv utrede sidene ved den svenskemodellen i forkant av forhandlingene i starten av mars, men Flåthen er langt fra overbevist.

– Det er mange ting i den svenske modellen som vi ikke vil ha i Norge, blant annet den sjablongmessige måten å sykmelde på. Det som er kommet opp så langt i debatten er lite egnet, sier han.

Roar Flåthen er ingen høyrøstet mann. Der Yngve Hågensen fra talerstolen ikke gikk av veien for å true med «et jævla bråk» og Gerd-Liv Valla i full offentlighet gjerne ydmyket statsråder i «sin» rødgrønne regjering, har Flåthen mest sans for å løser konflikter på bakrommet.

– Er det nødvendig, setter vi både hæla i bakken og sier fra, men det kan godt hende vi heller gjør det på bakrommet enn i offentligheten. Så langt har regjeringen vist evne til å lytte til LO, og fortsetter den med det, unngår vi nok de store konfliktene, sier han.

Lønnsoppgjøret

Lønnsoppgjøret til våren blir neppe noen tur i parken heller. Regjeringen ber om moderasjon og et nytt solidaritetsalternativ. For folk flest betyr det først og fremst én ting – lavere lønnsvekst enn i de foregående årene. I tillegg må fagbevegelsen klare å bli enig med seg selv og arbeidsgiverne om hvilke grupper som skal tilgodeses med likelønnsmilliardene regjeringen har stilt til rådighet.

Det er nemlig ikke bare kvinner med utdannelse som er lavtlønte i det offentlige. Politifolk krever å bli prioritert, det gjør lærere, sykepleiere og sporvognsførere også, for å nevne noen.

– Når noen skal ha mer, må det skje på en måte som er akseptabel for dem som ikke får like mye. Vi har ikke fasiten på dette nå, men det er klart det blir utfordrende, medgir Flåthen.

LO-lederen går inn i et nytt tiår, med en hovedorganisasjon som trolig er den mest innflytelsesrike i Europa, takket være det nære forholdet til den rødgrønne regjeringen. Flåthen har makt og mange venner. Det vil vise seg når han inviterer til bursdagsfest på nyåret