Innlegg:  Sløser vi penger på dimensjonering for jordskjelvlaster i Norge?

Dagens retningslinjer er imidlertid basert på eldre data fra før 1998. Det norske jordskjelvrisikokartet bør derfor snarest oppdateres til «state of art».

Jordskjelvaktivitet i Norge

Jordskjelvaktiviteten i Norge er moderat, men likevel så tidlig kjent at den har funnet en plass i nordisk

mytologi. Fordi aktiviteten er relativt lav og vår

kvantitative observasjonsperiode kort, må vi sammenlikne Norge med regioner i verden med tilsvarende tektoniske forhold. Dette gir grunnlag for å anta at jordskjelv helt opp til styrke 6.5 på Richters skala kan forekomme i Norge.

Den mest sentrale parameteren som angir påvirkningene fra jordskjelv, er horisontal akselerasjon i grunnen, og denne er sterkt avhengig av om bygget står på berg eller løsmasser.

Eurokode 8 angir i et jordskjelvrisikokart over hele Norge (eksklusive Svalbard) størrelsen på akselerasjonen for berggrunn. I tillegg angir standarden bestemmelser for forsterkningsfaktorer som tar hensyn til grunnforholdene på det stedet konstruksjonen oppføres, dersom den oppføres på løsmasser.

Et viktig grunnlag både for kartet og for forsterkningsfaktorene er et studium utført av NORSAR og NGI tilbake i 1998.

Flere hundre års perspektiv

Store jordskjelv forekommer sjelden. Det faktum at vi i Norge ikke har opplevd jordskjelv med store skader i vår levetid bidrar til å skape et forståelig, men feilaktig, inntrykk av at vi ikke trenger å ta jordskjelv på alvor. Vi glemmer det lange tidsperspektivet som er nødvendig. Rapporten fra studien til NORSAR og NGI angir størrelsen på rystelser med en årlig overskridelses-sannsynlighet på 2,1 x 10 ‑3, tilsvarende en returperiode på 475 år. Sannsynlighetsnivået er tilsvarende det vi legger til grunn for andre naturlaster.

Nye måledata

De fysiske endringene i jordskorpen skjer sakte og gir selvfølgelig ikke grunnlag for å forvente andre jordskjelvlaster i dag enn i 1998. Imidlertid er både mengden tilgjengelige data og metoder for å behandle slike data så mye endret siden 1998, at vi i dag har et bedre grunnlag for å forutsi nivået på jordskjelvlastene.

Studien fra 1998 var basert på ca. 13 års detaljert overvåkning av norske jordskjelv, i tillegg til den historiske informasjonen. I dag dekker den detaljerte overvåkningen 35 år, og med vesentlig bedre oppløsning enn i 1998. De data som daglig innsamles for fastlands-Norge, Svalbard og tilstøtende havområder, er nå så gode at de kan gi oss en langt mer detaljert forståelse av jordskjelvaktiviteten enn det som var mulig i 1998. Imidlertid er dette nye datatilfanget fortsatt ikke utnyttet i Eurocode 8, fordi det ikke har vært midler til å oppdatere det norske jordskjelvkartet.

Ny innsikt i geologi og seismologi

Geologi og seismologi studerer naturens langsomme forandring fra forskjellige sider. Den geologiske innsikten som er opparbeidet siden 1998, er betydelig, ikke minst grunnet satellittbasert informasjon som viser geologiske strukturer i detalj, og gjennom GPS-stasjoner som måler den faktiske deformasjonen som kontinuerlig og langsomt forandrer jordens overflate. Forandringene er naturligvis resultater av dypereliggende skorpeprosesser som også forårsaker jordskjelv. Denne kunnskapen kunne av forskjellige grunner ikke utnyttes i 1998-studien til tross for at det fantes viktig geologisk informasjon, samlet inn på norsk sokkel gjennom petroleumsaktiviteten.

Nye metoder og nye internasjonale data

Internasjonalt er beregning av jordskjelvrisiko blitt stadig viktigere i takt med at flere høysensitive installasjoner bygges (kraftverk, atomdeponier, kjemiske installasjoner etc.). Samtidig foregår det en kontinuerlig utvikling av metoder i tillegg til internasjonal datainnsamling som også kommer mindre nasjonale studier til gode. I det internasjonale fagmiljøet er det derfor gjort betydelige landevinninger, metodiske såvel som datamessige, som også en ny norsk jordskjelvrisikostudie vil kunne ha nytte av.

Utdatert kart - behov for nytt

I land som det er naturlig for Norge å sammenlikne seg med, blir jordskjelvrisikokart oppdatert hvert 5. til 10. år. Dette gjøres ikke fordi den faktiske risikoen forandrer seg, men fordi man ønsker at retningslinjene som skal sikre solide bygninger for framtiden, skal være basert på mest mulig oppdatert kunnskap. Selv om jordskjelvaktiviteten i Norge er moderat, er det viktig at regelverk og standarder som har kostnadsmessig betydning, er basert på nyere kunnskap. Det er ikke mulig å si om sannsynligheten for rystelser i nye kart vil være høyere eller lavere enn i dem fra 1998, men kartene vil uansett være mer nøyaktige og nyanserte.

Betydningen av jordskjelvlast i prosjektering og for utførelse

Etter at vi her i landet innførte krav til dimensjonering for jordskjelvlaster for ti år siden, har det vært mindre spillerom for arkitektonisk utforming. Jordskjelvkreftene er i mange områder av landet avgjørende for dimensjonering og plassering av avstivning i byggene, ettersom kreftene fra jordskjelv ofte er større enn kreftene fra vind. Dette kan øke kostnadene for råbygget betydelig. I tillegg kan kostnadene til pæling og andre former for fundamentering øke. I andre deler av Norge er jordskjelvaktiviteten lavere. Da kan man bruke kriterier som utelater dimensjonering for jordskjelv. God presisjon i nivået på horisontal akselerasjon og nøyaktig geografisk angivelse er nødvendig. Da kan man på den ene siden bygge og prosjektere sikre bygg utsatt for jordskjelv, og på den andre siden være trygg når man utelater seismisk dimensjonering.

Oppdatering av jordskjelvlaster krever finansiering

Oppdatering av jordskjelvlastene er nødvendig for at vi skal unngå å prosjektere og bygge basert på et utdatert grunnlag. Dette er viktig både av hensyn til etablering av et ansvarlig sikkerhetsnivå og av hensyn til sunn samfunnsøkonomi.

Standard Norge, NORSAR og RIF anser kostnadene forbundet med å oppdatere kartene som små i forhold til de økonomiske interessene som er involvert, og oppfordrer interessentene til å delta i et spleiselag for å få realisert oppdateringen. Dette gjelder spesielt offentlige og private byggherrer, som bærer totalkostnaden for å ivareta jordskjelvlastene. I beste fall kan investeringen i oppdatert lastinformasjon tjenes inn igjen på ett større byggeprosjekt!