Stormøtet om bolig­bygging: Blandede reaksjoner

For å få fart på boligbyggingen foreslår regjeringen å endre krav til både lyd, lys, luft, radon og dokumentasjon. I tillegg vil de at reglene om tilsyn, kontroll og kvalifikasjoner skal bli bedre og enklere.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Tirsdag samles bygge­næringen til stormøte – dette sier statsråden om det som kommer

– Dagens system for kvalifikasjoner, kontroll og tilsyn i byggesaker er omfattende og komplisert, og vi kan ikke være sikre på at reglene bidrar til trygge bygg. Uklare regler og overlappende ansvar forsinker og fordyrer byggeprosjektene og gir ineffektive prosesser i kommunene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap). 

– Vi må redusere styringstrykket på kommuner og byggenæringen, og vi vil forbedre og forenkle systemet. Vi skal stille offentlige kvalifikasjonskrav kun der vi må, kontrollforetak skal få mer ansvar, og kommunene skal føre tilsyn med det de er best til å vurdere, fortsetter han.

Kommunal- og distriktsministeren, som har ansvar for boligsektoren, møtte representanter for byggenæringen hos Husbanken tirsdag denne uka. 

Der overleverte han oppdraget til Direktoratet for byggkvalitet, som skal ta jobben videre, innenfor gitte frister.

Skjæran sa at man tar sikte på å sende endringene som gjelder tilsyn, kontroll og kvalifikasjoner på høring til neste år.

Felles interesse

Henning Lauridsen var en av flere som benyttet sjansen til å be om ordet da Bjørnar Skjæran, Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet og Jan Hjelle i Husbanken hadde sagt sitt. Han reiste spørsmålet om ikke kommunene og utbyggerne burde ha en felles interesse i at det går fort

Han mener det som skjer nå er veldig positivt:

– Men – og her kommer det store men-et: Her snakker vi om ting som vil være ferdig tidligst om to år. Og det betyr at man kan ikke prosjektere eller planlegge i forhold til det. Dette er ikke noe som trer i kraft om to år, her snakker vi kanskje om fire år eller fem år, sier han til Byggeindustrien.

– Det vi mangler nå er virkemidler med umiddelbar effekt, og det ligger nok først og fremst på finansielle virkemidler av ulike slag, mener Lauridsen.

Han mener at man for eksempel, via de statlige overføringene til kommunene, kan premiere de som tilrettelegger for boligbygging mer, mens de andre får mindre. Da vil budsjettet fortsatt gå opp.

Andre tiltak som kan gi umiddelbar effekt kan man få ved å bruke skattepolitikken, mener han, og trekker frem erfaringene med endringene i utlånsforskriften som eksempel på et tiltak som fungerte og ga flere mulighet til å kjøpe bolig.

Etterspør hurtigspor

Virkes bransjedirektør for bygg og teknisk handel, Kjetil Vee Moen, synes det var gledelig å se statsrådens engasjement og forståelse for situasjonen i byggenæringen.

–  I sin redegjørelse var han innom flere viktige temaer, som å lempe på byggekravene og å satse på ombygg. I tiden fremover ser vi frem til at dette skal fylles med enda mer konkret innhold og insentiver, kommenterer han.

Virke etterspør spesielt et hurtigspor for transformasjon og insentiver for energieffektivisering i private husholdninger.

– Dette er tiltak som vi tror kan gi hurtig effekt, og det trenger næringen nå, sier Moen.

At det må gå fort var også blant andre Nina Solli i NHO Byggenæringen og Bård Folke Fredriksen i NBBL opptatt av i sine kommentarer.

Fredriksen sa at bransjen er helt avhengig av tempo. 

Han sier til Byggeindustrien at han mener tiltakene som kom frem på stormøtet er «litt for lite, litt for sent».

– De punktene de skal vurdere i de tekniske forskriftene er bra, og det er bra at regjeringen erkjenner det blant annet NBBL og andre i bransjen har sagt lenge, nemlig at det rett og slett har blitt for dyrt å bygge boliger, sier han.

Fredriksen mener det er de store, myndighetspålagte kostnadsområdene man må ta tak i.

–  Jeg hadde sett for meg at de skulle vurdere flere punkter i TEK. Det tror jeg de bør gjøre, og det håper jeg at de gjør, sier han, og trekker frem kommunenes planleggingstid som «helt ødeleggende for økonomien i mange boligprosjekter».

Dette er tiltakene

Lydkrav: 

Regjeringen ber Direktoratet for byggkvalitet utrede hvordan kravet til lydforhold i boliger kan forenkles og eventuelt lempes på, for å gjøre det enklere å oppfylle kravene. Regjeringen ser blant annet til de svenske kravene, og mener dette kan gi areal- og kostnadsbesparelser ved oppføring av boliger.

Dagslys: 

Regjeringen mener at kravet kan oppleves uklart, og vil utrede hvordan det kan forenkles. Et lavere kravsnivå til dagslysfaktor vil også bli vurdert. Regjeringen mener at et krav som tydeligere angir nivå og dokumentasjon kan redusere prosjekteringskostnader, og at mer fleksibilitet og redusert kravsnivå kan kutte i tekniske byggekostnader og gi bedre planløsninger.

Ventilasjon: 

Regjeringen vil utrede hvordan kravene til ventilasjon kan forenkles og presiseres, og ser også på muligheten for å lempe på kravene. Regjeringen vil se på hvordan kravene til luftmengder i forskriften kan formuleres slik at det legges til rette for å analysere seg frem til alternativer. 

Radon: 

Les også:

PLUSS

PLUSS

Statsråden oppfordrer til å bruke handlings­rommet i teknisk forskrift

I dag er det krav til radonsperre under hus og at man legger til rette for såkalt trykkreduserende tiltak i grunnen. Regjeringen vil utrede om kravet kan fjernes eller nyanseres ved å gjøre det mer avhengig av hvor behovet kan være størst.

Handlingsrom innenfor byggereglene:

Regjeringen har bedt Direktoratet for byggkvalitet å gi bedre veiledning om hvordan det skal dokumenteres at kravene i TEK17 er oppfylt. Regjeringen mener at en tydeliggjøring av regelverket kan fremme innovasjon og utvikling, og gjøre det enklere å finne gode og kostnadseffektive løsninger.

Tilsyn, kontroll og kvalifikasjonskrav:

Regjeringen arbeider også med endringer i byggregelverket. Forslagene innebærer at

• det bare skal stilles kvalifikasjonskrav der det er «av særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø». Her nevnes brann- og konstruksjonssikkerhet og grunnforhold som eksempler. 
• det ikke blir kvalifikasjonskrav til utførende fag, som taktekking og anleggsarbeid.
• kommunenes tilsyn i større grad rettes inn mot reguleringsplaner og lokale forhold, som plassering og utforming. 
• kontroll av byggtekniske krav samles i hovedsak hos uavhengige kontrollforetak og sakkyndige. Kommunene skal fortsatt kunne gripe inn ved mistanke om regelbrudd, med bistand fra fagkyndige.