Ni ganger mer utslipp med kinesisk stein

Det var avisa Opdalingen som først meldte om den kinesiske skiferen som Rom Eiendom benytter når de legger nytt tak på Skysstasjonen i skiferkommunen Oppdal.

På byggeplassen, som ligger noen få meter unna statuen skifergründeren Olaf Skaslien, skriver den NSB-eide byggherren Rom Eiendom med store ord at «Rom tar vare på norsk kulturarv».

– Dette er et eksempel på hvordan det kan slå ut når man kun tenker økonomisk bærekraft i et prosjekt, sier administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens forening til Byggeindustrien.

Ni ganger mer utslipp

FutureBuilt- og Gaia Lista-rapporten Klimatrappen fra mars 2010 synliggjorde de store forskjellene i klimagassutslipp ved bruk av kinesisk granitt fremfor norsk granitt i norske byggeprosjekter.

Summen av produksjon og transport for kinesisk granitt ga et totalt utslipp på rundt 900 kilo CO2 per kubikkmeter, mens de tilsvarende tallene for den norske steinen lå på rundt 100 kilo CO2 per kubikkmeter.

Ifølge rapporten er utslippene fra produksjon lik i Norge og Kina, mens nesten hele utslippsmengden stammer fra transportdelen.

– Jeg vil tro tallene er nokså like når det gjelder skifer. I prosjektet på Oppdal har man overhode ikke tenkt på det miljømessige aspektet ved å hente inn skifer helt fra Kina, sier Øyvind Skarholt.

Pris- og miljø-dilemma

Rom Eiendom innrømmer at pris er en av hovedårsakene til at den kinesiske skiferen er valgt fremfor den lokale steinen på Oppdal, men akkurat hvor mye differansen er har de ikke tall på.

– Vi klarer ikke å spore opp eksakt pris for skiferen, men vet at det er betydelige prisdifferanser mellom norsk og utenlandsk stein. Det er en av årsakene til at det brukes store mengder utenlandsk stein i norske prosjekter, sier regiondirektør i Rom Eiendom, Tore Arntzen til Byggeindustrien.

Han peker på at Rom Eiendom har over 1.000 bygg i sin portefølje, og at de årlig bruker store beløp på vedlikehold. Prosjektet på Oppdal har alene en prislapp på to millioner kroner.

– Vi har budsjetter å forholde oss til og vi prøver å forvalte de offentlige pengene på best mulig måte. Samtidig havner vi i et vanskelig dilemma når vi også skal ta miljøhensyn. Noen ganger treffer vi godt, mens andre ganger får vi dessverre noen minuser på miljøsiden, sier Arntzen.

– Litt flaut

Han avviser at de utelukkende har sett på pris når den kinesiske steinen ble valt.

– Vi ønsket et skifertak som likt det som lå på, og den skulle være av lik kvalitet.

– Det er Oppdal-skifer som ligger der i dag?

– Ja, det vil jeg anta. Det har vært litt flikking og påbygg oppgjennom, så steinen som ligger der er fra ulike tidsepoker, sier Arntzen.

– Er det flaut for Rom Eiendom at dette skjer i nettopp skiferbygda Oppdal og at dere samtidig skriver på byggeplassen at dere «ivaretar norsk kulturarv»?

– Det er en uheldig sammenheng der, så ja, det blir litt flaut for oss. Men det å holde byggene våre i god stand er også en del av det å ta vare på kulturarven. Taket er bare en del av et større rehabiliteringsprosjekt, i tillegg installerer vi bergvarme og kaster ut oljekjelen. Der får vi en miljøseier, mens vi får minus for å bruke utenlandsk stein, sier Arntzen som understreker at de bruker en lokal entreprenør på jobben.

- Uheldig lys

Også Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens forening mener den kinesiske skiferen setter prosjektet og Rom Eiendom i et uheldig lys.

– Jeg kjenner ikke til om den kinesiske skiferen er bedre enn den fra Oppdal, men for folk flest er nok dette vanskelig å forstå, både i forhold til signaleffekten det gir og ikke minst miljøregnestykket, sier Skarholt.