Innlegg: Billigere boliger kan bli dyre – hvis vi svekker dagslyset

Samtidig bør vi være varsomme med hvilke krav vi forenkler – og hvorfor.

I arbeidet med å se på nye løsninger i byggteknisk forskrift er det nylig reist spørsmål om å lempe på kravene til dagslys i boliger. Argumentet er at dette kan gi mer fleksible planløsninger og redusere byggekostnader – for eksempel ved å gi rom for et ekstra soverom i små leiligheter.

Intensjonen er forståelig. Men konsekvensene kan bli større enn antatt.

Dagslys er ikke et luksuskrav eller et arkitektonisk ideal. Det er en dokumentert samfunnsverdi. Forskning viser tydelig sammenheng mellom tilgang på dagslys og både fysisk helse, psykisk trivsel, søvnkvalitet og produktivitet. Når dagslys svekkes, øker risikoen for redusert livskvalitet – og på sikt også kostnader for samfunnet.

I tillegg må vi huske at Norge befinner seg i nordlige breddegrader, der variasjonen i naturlig dagslys er stor – og begrensningene reelle, særlig i vinterhalvåret. Dette er en strukturell klimafaktor som skiller oss fra mange andre land. Nettopp derfor er gode dagslysdesignprinsipper og tydelige dagslyskrav særlig viktige for inneklima, helse og trivsel i norske boliger. Når den naturlige tilgangen på lys allerede er knapp deler av året, blir kvaliteten på dagslys i boligene desto mer avgjørende.

Tall fra Healthy Homes Barometer viser at bedre inneklima kan gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster i Norge frem mot 2050. Samlet anslås gevinstene til rundt 163 milliarder kroner, hvorav om lag 70 milliarder kroner kan knyttes til bedre tilgang på dagslys og 79 milliarder kroner til bedre ventilasjon. Dette handler om lavere helseutgifter, høyere produktivitet og bedre livskvalitet – i boliger, skoler og arbeidsplasser.

Disse perspektivene mangler ofte i diskusjonen om “billigere boliger”.

Selv om lempeligere dagslyskrav i beste fall skulle redusere byggekostnadene marginalt – la oss si 1–2 prosent på en leilighet til 4 millioner kroner, tilsvarende 40–80.000 kroner – er dette små beløp sammenlignet med de langsiktige samfunnskostnadene som settes på spill dersom boligkvaliteten forringes.

Flere kvadratmeter er ikke nødvendigvis bedre boliger.

Argumentet om at mindre dagslys kan gi plass til et ekstra soverom bør derfor problematiseres. Et mørkere soverom eller kjøkken kan fungere på tegnebrettet, men gir ikke nødvendigvis bedre boforhold i praksis. For mange vil dette heller være et tap av bokvalitet – med konsekvenser som først viser seg etter innflytting, og som ikke fanges opp i regnskapet for byggekostnader.

Det betyr ikke at regelverket ikke kan forbedres.

Tvert imot bør vi støtte smartere regulering: tydeligere krav, større rom for innovative løsninger og mer presis dokumentasjon – slik at kvalitet sikres uten unødig byråkrati. Men det er noe annet enn deregulering som undergraver verdier vi vet har betydning for helse og samfunnsøkonomi.

Norsk boligpolitikk bør ikke stille opp et falskt valg mellom rimelige boliger og gode boliger. Vi trenger begge deler.

Derfor er det avgjørende at arbeidet med nye krav til dagslys, utsyn og ventilasjon ses i et helhetlig perspektiv – og at helse-, arkitektur- og forskningsfaglige stemmer tas tydelig med i debatten. Å svekke dagslyskravene kan vise seg å være en boligpolitisk kortsiktig løsning – men en langsiktig samfunnsøkonomisk feilinvestering.

Hvis målet er bærekraftige, robuste og inkluderende boliger for fremtiden, må vi bygge klokere – ikke mørkere.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.