Kinesisk gigant-demning kan få dramatiske følger i India

Kina startet i juli bygging av verdens største demning i Yarlung Zangbo-elven, rett før den krysser grensa til nabolandet.

Elva har sitt utspring i Angsi-breen i Tibet, og det kinesiske gigantprosjektet har angivelig en prislapp på hele 1700 milliarder kroner.

I den indiske delstaten Arunachal Pradesh er elva kjent som Dihang, før den vider seg ut og blir til Brahmaputra, en av verdens største elver som til slutt renner gjennom Bangladesh og ut i Bengalbukta.

India hevder at den kinesiske megademningen i Tibet vil redusere vannstrømmen i Brahmaputra med hele 85 prosent i tørketida, noe som kan få dramatiske følger for millioner av mennesker som bor langs elva.

Mottiltak

Regjeringen i India har derfor i lengre tid planlagt et mottiltak i form av et eget damanlegg i Arunachal Pradesh. Dette for selv å kunne regulere vannstrømmen i elva.

Planen om Upper Siang-utbyggingen har imidlertid møtt kraftig og til tider voldelig motstand fra lokalbefolkningen i Arunachal Pradesh. De frykter at landsbyene deres vil bli satt under vann, og at de vil miste levebrødet.

Konflikten forsterkes av at Kina hevder å ha territorielle krav i Arunachal Pradesh, og at India frykter at Beijing vil bruke vannføringen som et våpen.

Politibeskyttelse

Indias største vannkraftselskap NHPC måtte ha politibeskyttelse da de tidligere i år begynte forundersøkelser i området der det er planer om å bygge Indias største demning.

Innbyggere gikk løs på maskinene deres, ødela en bru, plyndret telt og satte opp veisperringer.

Mange i området tilhører Adi-samfunnet, som lever av å dyrke ris, appelsiner og lime i fjellsidene langs dalen der elva renner.

Minst 16 Adi-landsbyer vil trolig bli satt under vann når dammen fylles opp, og over 100.000 mennesker vil ifølge lokale ledere bli rammet.

– Vi vil kjempe mot denne demningen til døden, sier kjøpmannen Odoni Palo Pabin.

En tredel av vannmengden

Indias frykt for det kinesiske vannkraftprosjektet bygger på en analyse av hvilke følger utbyggingen kan få for vannføringen i Brahmaputra.

Kina har ikke offentliggjort detaljer om prosjektet, men den indiske analysen anslår at Beijing vil kunne omdirigere opptil 40 milliarder kubikkmeter vann ved hjelp av det nye damanlegget.

Det utgjør i så fall litt over en tredel av vannmengden som årlig passerer grensa til India, ifølge den indiske analysen.

Virkningen vil bli særlig alvorlig i tørketiden, når temperaturene stiger og store områder i India blir golde.

Vern mot flom og ulykker

Upper Siang-prosjektet vil med sin planlagte lagringskapasitet på 14 milliarder kubikkmeter kunne å slippe ut vann i tørketiden.

Millionbyen Guwahati, der det er mye vannintensiv industri og jordbruk, vil likevel oppleve en reduksjon i vannforsyningen på 11 prosent, mens reduksjonen blir på 25 prosent dersom den indiske demningen ikke blir bygd.

Upper Siang-demningen vil også kunne bli et vern mot eventuelle forsøk fra Kinas side på å slippe ut ødeleggende vannmengder, eller dersom kinesiske demninger lenger oppe i elva skulle ryke.

For å sikre beredskap vurderer India derfor et forslag om alltid å ha 30 prosent ledig kapasitet i det planlagte damanlegget.

Kina beroliger

Kina avviser at India har noe å frykte.

En talsperson for kinesisk UD sier at det ligger «grundig vitenskapelig forskning på sikkerhet og miljøvern» bak utbyggingsplanen, som verken vil ha «negativ innvirkning på vannressursene, økologien eller geologien i landene nedstrøms.»

– Kina har alltid hatt en ansvarlig holdning til utvikling og utnyttelse av grenseoverskridende elver, og har opprettholdt langsiktig kommunikasjon og samarbeid med land nedstrøms som India og Bangladesh, sier talspersonen.

Velkjent stridstema

Vann er ikke et ukjent stridstema i Asia, der India selv anklages av Pakistan for å bruke vann som våpen.

Den indiske regjeringen trakk seg tidligere i år fra en vanndelingsavtale de inngikk med Pakistan i 1960 og har vurdert å omdirigere vann fra en annen viktig elv som renner inn i nabolandet.

En internasjonal domstol har pålagt India å overholde vanndelingsavtalen, men regjeringen i New Delhi hever at domstolen mangler jurisdiksjon i saken.

Selv om den indiske regjeringen gir klarsignal til å bygge Upper Siang-demningen, kan det ta tiår før den står ferdig. Kinas utbygging kan derimot stå ferdig alt tidlig på 2030-tallet.

Det indiske anlegget vil også være svært sårbart under byggeperioden, dersom Kina plutselig slipper ut vann i monsunsesongen. Det kan resultere i flom og skylle bort indiske anlegg som ikke står ferdig.

Jordskjelvområde

Eksperter advarer også mot å bygge store demninger i Tibet og Arunachal Pradesh, som er jordskjelvutsatte områder.

Den kinesiske demningen bygges i «en sone med høy seismisk aktivitet og som opplever ekstreme værhendelser, sier Sayanangshu Modak ved University of Arizona.

– Slike ekstreme værhendelser utløser jordskred, gjørmeskred og utbrudd av bresjøer. Det reiser bekymring om sikkerheten ved demningene. Dette er en svært legitim bekymring, og India bør forhandle med Kina, mener han.