Innlegg: Verdens grønneste forsvarsløft – luftslott eller mulighet?

NATO krever at medlemslandene bruker 5 prosent av BNP på forsvar, hvorav 1,5 prosent skal gå til blant annet kritisk infrastruktur og sivil beredskap. En enorm investering – men også en sjelden mulighet til å styrke både trygghet og bidra til å utvikle Norge og norsk næringsliv i en mer bærekraftig retning.

I en tid der flom, ras og tørke allerede utfordrer kritisk infrastruktur, er klimapolitikk utvilsomt en del av totalberedskapen. Når veier vaskes bort, toglinjer blokkeres av ras eller vannmagasin tørker ut, svekkes vår forsvarsevne – uten at en eneste fiendtlig soldat har krysset grensen. Eller sagt på en annen måte: Forsvarsstyrker kan ikke kjøre over en vei som er skylt vekk.

Finland går foran 

Finland har forstått dette, et land som av historiske og geografiske årsaker er verdensledende på beredskap. I deres forsvarsstrategi 2025-2026, slår de fast at miljøansvar skal integreres i all virksomhet, uten å gå på bekostning av forsvarsevnen. Tvert imot sees det som en styrke. EU er inne på det samme i sin beredskapsstrategi – klimapolitikk og beredskap henger tett sammen og må planlegges deretter.

Vi mener «Verdens grønneste forsvarsløft» må være ambisjonen når Norge, gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren, skal bruke 1 600 milliarder på å ruste opp.

Tre grep for grønt løft 

Tre sentrale faktorer kan bidra til å styrke beredskapen og realisere verdens grønneste forsvarsløft – til lavest mulig kostnad:

1. Involvering fra start. 

Offentlig og sivil sektor må samarbeide tverrfaglig om infrastruktur og anskaffelser. De beste løsningene nås gjennom tett dialog, involvering fra start og strategisk samarbeid i hele prosjektforløpet. Det vil også videreutvikle norsk næringslivs konkurransekraft i det grønne skiftet.

2. Smartere innkjøp. 

Gode løsninger for energibruk, sirkularitet, naturforvaltning, materialvalg, samt sertifisering og miljømerking, har forbedret infrastrukturprosjekter vesentlig de seneste årene. Denne kunnskapen må tas i bruk bredt – slik at vi får innovasjon i innkjøpsleddet. 

3. Nordisk inspirasjon. 

I både Finland og Sverige jobber byggenæringen og myndighetene tett sammen for å sikre nasjonal beredskap. Finland er gullstandarden med blant annet etableringen av Construction Pool, et samarbeidsorgan mellom selskaper og myndigheter i byggebransjen. Poolen har som oppgave å bistå ved kriser, hendelser og unntakstilstander og samarbeider tett med blant annet Forsvaret, regionale forvaltningsorganer, redningstjenester og kommuner. Vi mener et tilsvarende strukturert og forpliktende samarbeid også kan sikre forsyningssikkerhet og beredskap her hjemme. I dag er dette samarbeidet ad hoc. 

Krise eller vendepunkt 

Vi står i en ny geopolitisk virkelighet som krever ekstraordinære tiltak. Det må bygges raskere, grønnere og tryggere. Og vi trenger reell endring i hvordan vi tenker beredskap, forsvar, samarbeidsmodeller og samfunnsbygging. Riktig gjennomført kan forsvarsløftet være ikke bare en nødvendighet, men en unik mulighet for Norge.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.