Jon Hernæs

Innlegg: Varme arbeider på tak, fortsatt et hett tema

Debatten om taktekkeres bruk av åpen flamme har tatt en konstruktiv vending, det er enighet om fortolkningen av de nye sikkerhetsforskriftene og søkelyset rettes mot sikkerhetsnivået.

Jon Hernæs

Tidligere mangeårig styremedlem og leder av TPF, Takprodusentenes forskningsgruppe og tidligere teknisk direktør i Protan AS.

I over en mannsalder har jeg hatt anledning til å følge utviklingen av materialer og tekkemetoder for flate tak, og det er spesielt ett forhold som forundrer, asfaltfolkets janusansikt, ord samsvarer ikke alltid med handling.

Allerede for mange år siden viste en flersiders reportasje i Byggeindustrien el-dreven sveising av asfalt takbelegg. Taket på Tofte cellulose ble renovert, materialleverandør og takentreprenør var synlig stolte, det var ikke måte på. En annen aktør, Icopal, har ved to anledninger lansert alternative sveisemetoder til åpen flamme. Først varmekile (Hot shoe), så en el- og propandrevet varmluftsautomat.

Store ressurser investert i teknologi og utprøving, lansering med brask og bram. Men så ble det stille, dørgende stille, den kommersielle suksessen uteble. Og årsaken er en dimensjon som hittil har vært utelatt fra debatten, tid. Tidsforbruk er en kostnadsdriver. Propanbrennere avgir høy effekt, derav også brannfaren. De mer skånsomme alternativene trenger mer tid på å levere samme energimengde.

Det er dette som er sakens kjerne. Det blir derfor feil når Icopals Håkan Magnusson skyver lekkasjeproblematikken foran seg i sitt forsvar for bruk av åpen flamme. Dette er ikke et teknisk, men et økonomisk spørsmål. Og et spørsmål om viljen til å endre atferd. Dette griper rett inn i konkurransesituasjonen, og er av den grunn så vanskelig å håndtere for takbransjen selv. En endring av de ytre rammevilkårene vil gjøre det lettere. Derfor bør de nye forskriftene ønskes velkommen, et viktig imperativ fra Finans Norge.